produkter-norgeKalkulatorer
11 kalkulatorer

Kropp og vekt

Elleve kalkulatorer om kropp og vekt. De bygger på norske grenseverdier der de finnes — fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NHI — og på publiserte internasjonale formler der de ikke gjør det. Kilden står på hver enkelt side.

Fire av sidene viser ingen kategori. Det er ikke en forglemmelse: for fettprosent, FFMI og hudfold har vi ikke funnet en norsk myndighetstabell for friske voksne, og da oppgir vi heller ikke en. Norske helsemyndigheter arbeider med KMI og livvidde — de øvrige målene hører hjemme i trenings- og idrettslitteratur.

11 kalkulatorer Formel og kilde nævnt på hver side Ingen kostplaner Intet forlader din enhed
Oppdatert 3. september 2026

Hvor skal du starte

Vet du ikke hvilken, så start med spørsmålet som førte deg hit.

Vekt i forhold til høyde

To kalkulatorer som svarer på det samme spørsmålet på hver sin måte — og som begge sier tydelig hva de ikke fanger opp.

Hvor fettet sitter

Tre kalkulatorer om fordeling framfor mengde. Fett rundt magen henger sterkere sammen med helserisiko enn fett andre steder — og KMI ser ikke forskjellen.

Kroppssammensetning

Tre kalkulatorer for den som vil lenger enn vekt og omkrets. Alle tre bygger på anslag, og alle tre viser hvor mye anslaget kan bomme.

Barn, klinikk og språk

Tre sider som hører til hver sin sammenheng: én om barns vekst, én om et klinisk regnestykke, og én om ord folk møter overalt uten at de betyr det man tror.

Hvor tallene kommer fra

KildeBrukes til
HelsedirektoratetKMI og midjemål som mål på helserisiko, og den nasjonale faglige retningslinjen om overvekt og fedme hos voksne. Herfra kommer også påminnelsen om at stor muskelmasse kan gi høy KMI uten økt helserisiko.
Folkehelseinstituttet (FHI)Norske befolkningstall og definisjonen av bukfedme: livvidde over 102 cm hos menn og over 88 cm hos kvinner. Og forbeholdet om at Norge ikke har nasjonale tall basert på målinger.
NHINormalområdet for midje-hofte-forhold: under 0,90 for menn og under 0,85 for kvinner.
Vekststudien i BergenDe norske vekstkurvene for barn 6–19 år, og målhøyden med området på ±9 cm.
Publiserte formlerDevine, Robinson, Miller og Hamwi til idealvekt. US Navy og Deurenberg til fettprosent. Jackson-Pollock og Siri til hudfold. Mosteller, Du Bois og Boyd til kroppsoverflate. Alle navngitt på sin side med sin usikkerhet.
Ett sted spriker de norske kildene, og det står på sidene. Om hvor livvidden skal måles oppgir Helsedirektoratet navlehøyde, mens FHI oppgir midtpunktet mellom nederste kant av ribbeina og toppen av hoftekammen. På mange kropper ligger navlen lavere enn midtpunktet, og de to gir da ulike tall. Det er en reell grunn til at to kalkulatorer kan gi deg ulike svar. Velg ett punkt og bruk det konsekvent.

Én kalkulator er bevisst ikke laget

Det finnes ingen kalkulator for barnets KMI-persentil her, og det er et valg.

AlderReferansen Norge bruker
0–5 årWHOs vekststandarder, anbefalt på helsestasjonen.
6–19 årDe nasjonale kurvene fra Vekststudien i Bergen (2009), basert på over 8 000 barn målt i årene 2003–2006.
Vi har ikke de norske referanseverdiene i en form som kan regnes på. Brukte vi WHO-tallene for hele aldersspennet, ville resultatet avvike fra kurven helsestasjonen fører — og en forelder som sammenlignet, ville fått to ulike svar på noe som betyr mye. Vurderingen av barns vekt og vekst hører uansett hjemme på helsestasjonen eller hos fastlegen. Det vi kan regne ut, er målhøyden, og den har fått sin egen side.

Sådan er kalkulatorne lavet

Om tallene i denne kategori. Alle grænseværdier er norske og kilden står på hver side. Hvor et tal afhænger af laboratoriets metode, siger siden det frem for at opstille en tabel — det gælder især referenceintervaller. Og hvor en formel har en kendt usikkerhed, står den ved siden af resultatet frem for i en fodnote.

Om denne kategori

Antal kalkulatorer
11
Dine data
Alt regnes i browseren. Ingen tal forlader din enhed.
Publisert
3. september 2026
Senest gennemgået
3. september 2026
Næste gennemgang
mars 2027
Et prøvesvar er ikke en diagnose. Lægen, der har bestilt blodprøven, vurderer svaret ud fra dine symptomer og resultatet af andre undersøgelser — og beslutter derefter, om der skal flere undersøgelser til, om der skal behandles, eller om der ikke skal gøres mere. Et svar uden for referenceintervallet kan være helt normalt, og ved nogle sygdomme skal der behandles, selvom svaret ligger inden for. Har du fået et svar, du ikke forstår, er lægen den rigtige at spørge.