Målhøyde for barn
Målhøyde er et anslag på hvor høyt et barn kan ventes å bli som voksen, regnet ut fra foreldrenes høyde. Tallet står på de norske vekstkurvene fra Vekststudien i Bergen — og det er et intervall på atten centimeter, ikke ett tall.
Foreldrenes høyde
Bruk foreldrenes voksenhøyde. Kalkulatoren sier ingenting om hvor barnet ligger i dag — det leses av vekstkurven på helsestasjonen.
Målhøyde
| Størrelse | Verdi |
|---|
Innholdet er sist gjennomgått: 3. september 2026.
Hvor tallet hører hjemme
Målhøyden er trykt på de norske vekstkurvene som en markering i høydeskjemaet. Den brukes ikke alene, men som en referanse: ligger barnets vekstkurve i tråd med målhøyden, er utviklingen som ventet ut fra familiebakgrunnen. Avviker den vedvarende, er det noe helsestasjonen eller fastlegen ser nærmere på.
| Alder | Hvilken vekstkurve som brukes i Norge |
|---|---|
| 0–5 år | WHOs vekststandarder anbefales ved måling av lengde, høyde, vekt og KMI på helsestasjonen. |
| 6–19 år | De nasjonale vekstkurvene fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av vekt og høyde. De bygger på målinger av over 8 000 barn i Bergen i årene 2003–2006. |
- Målhøyden er et anslag basert på arv alene. Ernæring, sykdom, hormonelle forhold og tidspunktet for puberteten påvirker sluttresultatet.
- Intervallet på ±9 cm dekker de fleste, men ikke alle. Noen havner utenfor uten at noe er galt.
- Kalkulatoren sier ingenting om hvor barnet ligger i dag. Det avleses på vekstkurven, og den føres på helsestasjonen.
- Er begge foreldrene svært høye eller svært lave, treffer anslaget dårligere — regnestykket trekker mot gjennomsnittet.
- Ved bekymring for barnets vekst er det helsestasjonen eller fastlegen som skal vurdere det, ikke et regnestykke.
Hvorfor det ikke finnes en KMI-persentilkalkulator her
Vi har bevisst latt være å lage en kalkulator som gir barnets KMI-persentil. Grunnen er at Norge bruker to ulike referanser avhengig av alder — WHOs standarder for 0–5 år og de norske Bergen-kurvene for 6–19 år — og vi har ikke tilgang til de norske referanseverdiene i en form som kan regnes på.
Å bruke WHO-tallene for hele aldersspennet ville gitt et resultat som avviker fra kurven helsestasjonen bruker. For en forelder som sammenligner, ville det skapt forvirring om noe som betyr mye. Da er det bedre å si det rett ut: den vurderingen hører hjemme på helsestasjonen, der kurven allerede føres.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er målområdet så bredt?
Fordi anslaget er usikkert, og bredden er en ærlig gjengivelse av det. Målhøyden bygger utelukkende på foreldrenes høyde, altså på arv — men sluttresultatet påvirkes også av ernæring, sykdom, hormonelle forhold og når puberteten kommer. Atten centimeter dekker de aller fleste, og to søsken med samme foreldre kan ende i hver sin ende av området uten at noe er unormalt. Et smalere intervall ville sett mer presist ut, men vært mindre sant.
Hvilke vekstkurver brukes i Norge?
To sett, delt etter alder. For barn i alderen 0–5 år anbefales WHOs vekststandarder ved måling av lengde, høyde, vekt og KMI på helsestasjonen. For barn og unge i alderen 6–19 år bør de nasjonale vekstkurvene fra Vekststudien i Bergen fra 2009 benyttes — de bygger på målinger av over 8 000 barn i Bergen i årene 2003 til 2006. Kurvene viser persentillinjer, og på KMI-kurvene er også grensene for undervekt, overvekt og fedme tegnet inn.
Hva betyr det at barnet ligger på 25-persentilen?
At 25 prosent av barn på samme alder og av samme kjønn er lavere, og 75 prosent er høyere. Det er en plassering, ikke en karakter. Et barn som ligger stabilt på 25-persentilen, vokser helt normalt — det er bare litt lavere enn gjennomsnittet, akkurat som en fjerdedel av alle barn er. Det som følges opp, er ikke hvor barnet ligger, men om det følger sin egen kurve over tid. Krysser kurven flere persentillinjer nedover eller oppover, er det verdt en nærmere titt.
Hvorfor finnes det ingen KMI-persentilkalkulator her?
Fordi vi ikke har de norske referanseverdiene i en form som kan regnes på. Norge bruker to ulike referanser avhengig av alder, og for 6–19 år er det de norske Bergen-kurvene som gjelder. Regnet vi med WHOs tall for hele aldersspennet, ville resultatet avvike fra kurven helsestasjonen bruker — og en forelder som sammenlignet, ville fått to ulike svar på noe som betyr mye. Da er det ærligere å la være. Vurderingen hører uansett hjemme på helsestasjonen, der kurven allerede føres.
Kan anslaget bomme?
Ja, og særlig i to situasjoner. Er begge foreldrene svært høye eller svært lave, trekker regnestykket mot gjennomsnittet og undervurderer eller overvurderer systematisk — barn av to svært høye foreldre blir ofte høyere enn målhøyden tilsier. Og er det forhold som påvirker veksten, for eksempel kronisk sykdom eller hormonelle tilstander, sier arv alene lite. Det er nettopp derfor målhøyden leses sammen med den faktiske vekstkurven, ikke i stedet for den.
Om denne kalkulatoren
- Regnestykke
- Midtforeldrehøyde justert for barnets kjønn
- Målområde
- ±9 cm, som på de norske vekstkurvene
- Vekstkurver
- WHO 0–5 år · Vekststudien i Bergen 6–19 år
- Dataene dine
- Alt regnes ut i nettleseren. Ingen tall forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027