Søvn hos eldre

Hva som faktisk endrer seg

Noe endrer seg reelt med årene. Det tar i gjennomsnitt lengre tid å sovne, en mindre andel av søvnen er dyp, og søvnen brytes oftere opp i løpet av natten — med flere avbrudd og totalt sett lengre våkenhetsperioder.

Døgnrytmen forskyves også: eldre blir søvnigere tidlig på kvelden og våkner tidligere om morgenen.

Men her kommer poenget mange går glipp av: de fleste sover fortsatt sju til åtte timer. De våkner tidligere fordi de legger seg tidligere. Søvnbehovet faller altså ikke sammen med alderen — rytmen flytter seg.

Feilslutningen

Mange eldre med søvnplager tilbys ikke behandling. Helsedirektoratet peker på grunnen: både den eldre selv og helsepersonell oppfatter plagene som en del av tendensen til å våkne tidligere og bli trett tidligere.

Men det er godt dokumentert at søvnplager hos eldre i mindre grad er en funksjon av naturlige endringer i døgnrytmen over livsløpet — og i større grad henger sammen med:

• Somatiske lidelser
• Psykiske lidelser
• Bivirkninger av legemidler

«Alder» er med andre ord ikke en forklaring. Det er stedet der man slutter å lete etter forklaringen.

Hva som bør utredes

Søvnløshet rammer nesten halvparten av alle over 65 år — og bak den kan det ligge tilstander som lar seg behandle:

Se søvnapné, urolige bein og TSH og stoffskifte.

Behandlingen som virker best

Kognitiv atferdsterapi ved søvnvansker har vist seg mer effektiv enn legemiddelbehandling — og effekten er mer langvarig. Det gjelder også for eldre.

Praksis har likevel sett annerledes ut. I en norsk undersøkelse fra Hordaland og Sogn og Fjordane tidlig på 2000-tallet brukte omtrent hver fjerde pasient i alders- eller sykehjem sovemedisiner fast. Mest brukt var langtidsvirkende benzodiazepiner — noe som ikke er i samsvar med terapianbefalingene i Norge.

Når langvarig medikamentell behandling gir bivirkninger og effekten på søvnen er tvilsom, er spørsmålet hva annet som kan gjøres. Svaret finnes, og det er ikke nytt.

Se CBT-I og sovemedisin — og fallforebygging, siden sovemedisin er blant legemidlene som øker fallrisikoen.

Tilpasningene som gjør CBT-I trygg for eldre

Eldre er en sammensatt gruppe, ofte med funksjonelle eller sensoriske svekkelser og flere sykdommer samtidig. Derfor er det foreslått konkrete tilpasninger av behandlingen:

• Stimuluskontroll: i stedet for å stå opp når man ikke får sove, kan man gjøre avslappende aktiviteter i sengen — for å unngå fall og svimmelhet ved hyppig opp og ned om natten
• Utsett leggetiden: mange eldre har en fremskyndet rytme og legger seg tidlig, og det anbefales derfor å øke aktivitetsnivået om kvelden
• Søvnrestriksjon innføres mer gradvis, og tiden i sengen trenger ikke reduseres like mye som hos yngre
• Et mer liberalt krav til søvneffektivitet kan vurderes

Ett tema løftes særskilt fram i arbeidet med tanker om søvn hos eldre: forestillingen om endret søvnbehov med økende alder. Det er nettopp der misforståelsen sitter.

Hva du kan be om

Er du eller en pårørende plaget av dårlig søvn, er dette verdt å ta opp konkret med fastlegen:

• En kartlegging av søvnplagene — ikke bare en resept
• Vurdering av om det ligger søvnapné, urolige bein, smerter, stoffskifte eller psykiske plager bak
• En legemiddelgjennomgang, siden bivirkninger er blant hovedforklaringene
• Om kognitiv atferdsterapi er tilgjengelig — det er førstevalget

Se søvndagbok — den er et godt utgangspunkt for en slik samtale.

Ofte stilte spørsmål