Søvnapné og førerkort

Diagnosen og syndromet er ikke det samme

AHI står for apné-/hypopnéindeks — antall pustestopp eller nesten-pustestopp per time. Forskjellen mellom de to begrepene er ikke akademisk: det er den som avgjør hva som skjer med førerkortet.

Helsekravet handler om søvnigheten

Forskriften bruker uttrykket påtrengende søvnighet, og definerer det som «en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn». Er bevisstheten svekket av slik søvnighet eller av ukontrollerbar søvn, er helsekravet ikke oppfylt.

Det motsatte følger like tydelig: er AHI over 15 uten at det foreligger påtrengende søvnighet, er helsekravene oppfylt — og da kreves ingen regelmessig attestasjon i noen førerkortklasse.

Helsedirektoratet presiserer at fastlegen bør avklare om det finnes en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å sovne under kjøring før tiltak eller henvisning gjøres. Det er altså samtalen, ikke tallet, som kommer først.

Hvem som skriver attesten

Ved moderat og alvorlig søvnapnésyndrom er helsekravet oppfylt når tilfredsstillende symptomkontroll er dokumentert og føreren følger legens råd.

• Oppnås kontrollen med CPAP eller apnéskinne — altså uten operative inngrep — kan attesten gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin
• Egenrapportering av bruk er tilstrekkelig, men utstyret skal brukes regelmessig
• Kreves operative inngrep, må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere — øre-nese-hals, lunge, nevrologi eller indremedisin
• For førerkortgruppe 1 kan anbefaling gis for inntil tre år av gangen

«Tilfredsstillende symptomkontroll» betyr at man har god kontroll på sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid. Det vurderes blant annet ut fra ESS-skår eller samtalen, og en høy ESS-skår — over 15 — skal følges opp.

Tegnene, og hvem som oppdager dem

Ved obstruktiv søvnapné blir luftveiene i svelget helt eller delvis blokkert under søvn, slik at pusten stopper i noen sekunder av gangen. Det gir mange korte oppvåkninger gjennom natten — ofte uten at man merker dem selv.

Det vanligste symptomet er gjentatte pustestopp om natten, og mange snorker høyt. Nettopp fordi oppvåkningene ikke merkes, er det som regel noen andre som ser pustestoppene først.

Ubehandlet gir tilstanden dårlig søvnkvalitet og tretthet på dagtid, og øker risikoen for hjerte- og karsykdom og for ulykker.

Se søvnvurdering for den generelle gjennomgangen av søvnen.

Når apné og insomni opptrer sammen

Har man både søvnapné og innsovningsvansker, er sovemedisin som hovedregel ikke anbefalt. Grunnen er dobbel: benzodiazepiner og andre sovemedisiner kan påvirke frekvensen av pustestopp negativt, og de behandler ikke insomnien på en måte som varer.

Anbefalingen er i stedet kognitiv atferdsterapi for insomni. Se CBT-I.

Alkohol reduserer muskeltonus og forverrer søvnapné — det er en av de mest direkte påvirkbare faktorene.

Om behandlingen

CPAP holder luftveien åpen med et lett overtrykk gjennom en maske. Effekten avhenger av at utstyret faktisk brukes, og derfor er regelmessig bruk også det som ligger til grunn for attesten.

Ved oppstart anbefales det at man informeres om risiko for vektøkning — en bivirkning som sjelden nevnes, men som er verdt å kjenne til på forhånd siden vekt i seg selv påvirker tilstanden.

Ofte stilte spørsmål