Fallforebygging

Det mest effektive tiltaket

Spesifikk styrke- og balansetrening minst et par ganger i uken er det tiltaket som er mest effektivt for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre. Helsedirektoratet anbefaler at personer over 65 år får råd om dette 2–3 ganger per uke som en del av den ukentlige aktiviteten, og økt dose gir større gevinst.

To presiseringer som ofte forsvinner: styrketreningen skal være anstrengende, og balansen skal utfordres — på en trygg måte. Rolige turer er bra for mye annet, men er ikke det samme som balansetrening.

Treningen kan gjøres hjemme, i den lokale trimgruppa, på seniorsenter, sammen med fysioterapeut eller på treningssenter. Helsenorge har øvelser tilpasset ulike nivåer, blant annet for dem som føler seg litt ustø utendørs.

Forbeholdet som avgjør alt

Dette er sidens viktigste setning: effekten av treningsintervensjoner er tapt allerede tolv uker etter avslutning.

Et tolvukersprogram er altså ikke en kur man tar én gang. Det er en oppstart, og gevinsten holder bare så lenge treningen fortsetter. Derfor legges det vekt på at treningen skal bli en del av de ukentlige rutinene, ikke et prosjekt.

Forskningen peker også på hva som får folk til å holde ut: små treningsgrupper med jevnaldrende, fokus på mobilitet og balanse, instruktører som kan gi individuell veiledning, og opplegg som legger til rette for egne mål.

Sterk og stødig

Det finnes et norsk konsept for nettopp dette. Sterk og stødig er treningsgrupper for hjemmeboende seniorer, med forskningsbaserte øvelser utarbeidet av NTNU og Trondheim kommune i samarbeid med Pensjonistforbundet. Nasjonalt senter for aldring og helse har rettighetene til konseptet.

Gruppene ledes av instruktører som har gjennomgått kurs i regi av fysioterapitjenesten, treningen foregår stående og gående med hovedvekt på styrke i beina og balanse, og en økt varer omtrent en time.

Målgruppen er tydelig: seniorer over 65 som har begynt å føle seg ustø, men som ikke bruker ganghjelpemiddel inne. Tilbudet finnes i mange kommuner — noen steder gratis, andre steder mot en beskjeden semesteravgift. Spør kommunen din.

Legemidlene er halve regnestykket

Ved siden av trening er legemiddelgjennomgang et hovedtiltak: å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risikoen ved bruken — og å vurdere å avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisikoen.

Fagmiljøet har et eget screeningverktøy for legemidler som øker fallrisiko, STOPPFall, med tilhørende råd om avmedisinering. Det er legen som bruker det — men du kan be om gjennomgangen.

Se sovemedisin og legemidler og bilkjøring.

Fall uten forklaring er et eget spor

Et fall som ikke lar seg forklare av vansker med gange og balanse, muskelsvakhet, kognitiv svikt eller forhold i omgivelsene, kalles et uforklart fall.

Slike fall bør gi mistanke om synkope — altså kortvarig bevissthetstap — og utredes som det. Det er en annen utredning enn den vanlige fallvurderingen, og forskjellen er verdt å nevne når du beskriver hendelsen.

Se atrieflimmer for én av de mulige hjerterelaterte årsakene.

Hva helsetjenesten skal gjøre

• Helsepersonell kan spørre personer over 65 år om fall minst én gang i året
• Bekrefter du fall — eller er i kontakt med tjenesten på grunn av et fall — bør det gjøres en vurdering av risikoen for nye fall
• Ved høy risiko bør det gjennomføres en multifaktoriell kartlegging
• Aktuelle anledninger er blant annet årskontroll med legemiddelgjennomgang hos fastlegen, søknad om trygghetsalarm eller hjelpemidler, og oppstart av hjemmetjenester

Har du falt, fått endret gangfunksjon eller problemer med å reise og sette deg, kan du be kommunen om et tverrfaglig fallforebyggende hjemmebesøk. Du trenger ikke vente på å bli spurt.

Hvorfor det er verdt innsatsen

De fleste personskader etter fall har lav alvorlighetsgrad, men jo eldre man er, desto større er sannsynligheten for at skaden er alvorlig. To bruddtyper er særlig vanlige: håndleddsbrudd og hoftebrudd. Hoftebrudd er blant de alvorligste følgene, og mange klarer ikke å komme tilbake til tidligere funksjonsnivå. Høyrisikogruppen er 70 år og eldre.

Fall har også en konsekvens som ikke måles i brudd: frykten for å falle igjen fører til at mange trekker seg tilbake, beveger seg mindre — og dermed blir enda mer utsatt. Har du falt én gang, er risikoen for å falle igjen stor.

Se bruddkjeden for skjelettsiden av samme regnestykke.

Ofte stilte spørsmål