Bruddkjeden

Det første bruddet er et varsel

Et brudd som oppstår etter et fall fra egen høyde eller mindre kalles et lavenergibrudd. Det er ikke bare et uhell — det er en opplysning om skjelettets tilstand, og det øker risikoen for nye brudd.

Derfor er poenget med denne siden kjeden: håndleddsbruddet i femtiårene, ryggbruddet i sekstiårene, hoftebruddet i syttiårene. Kjeden kan brytes, men bare hvis det første leddet blir tolket som det det er.

Har du hatt lavenergibrudd i hofte eller rygg, eller flere osteoporoserelaterte brudd, anbefales behandling for å forebygge nye.

Når beintettheten ikke avgjør

Osteoporose defineres som beinmasse under en grenseverdi — 2,5 standardavvik under gjennomsnittet for friske unge kvinner, målt med en DXA-skanner. Henvisning til beintetthetsmåling er sentralt i utredningen.

Men det finnes situasjoner der målingen ikke er nødvendig for å handle. Etter hoftebrudd, etter sammenfallsbrudd i ryggen, ved flere lavenergibrudd og ved høy alder er behandlingsindikasjonen klar uansett T-skår.

Det er verdt å vite, fordi ventetid på DXA ellers kan bli en grunn til at ingenting skjer. Er måling vanskelig å gjennomføre, kan FRAX-kalkulatoren brukes i stedet.

Hva risikovurderingen bygger på

FRAX beregner ti års risiko for brudd, og finnes i en norsk versjon. Den kan regnes ut både med og uten beintetthetsmåling. Dette er faktorene som inngår:

Det Internasjonale osteoporoseforbundet har en risikosjekk du kan fylle ut selv og ta med til legen. Legen kan så beregne din tiårsrisiko.

Hvorfor Norge topper statistikken

Rundt 9000 hoftebrudd og 15 000 håndleddsbrudd i året. Folkehelseinstituttet anslår at omkring 140 000 kvinner og 90 000 menn har sammenfallsbrudd i ryggvirvlene. Sju av ti hoftebrudd rammer kvinner.

Forklaringene som pekes på er sammensatte: arv, høy levealder, og lite D-vitamin på våre breddegrader. Bruddhyppigheten øker jo lenger nord man kommer i verden — men innad i Norge følger mønsteret ikke den samme gradienten, og det geografiske bildet har endret seg. Aldersjustert risiko er nå høyest i Midt- og Nord-Norge og lavest i Oslo og Vest-Norge, etter at Oslo tidligere lå på topp.

Nullføre — den farligste temperaturen

Håndleddsbrudd har en tydelig årstidsvariasjon, og risikoen er høyest i måneder der temperaturen svinger rundt null — det som kalles nullføre. Det er da underlaget veksler mellom vått og isete, og mange av disse bruddene skjer utendørs og i yngre alder.

For hoftebrudd er bildet et annet: de fleste skjer innendørs, og årstidsvariasjonen er mindre uttalt. Utover glatt føre spiller også mørket, nedkjøling som reduserer mobilitet og koordinasjon, sesongbetingede luftveisinfeksjoner og lavere vitamin D-nivå inn om vinteren.

Praktisk konsekvens: brodder hjelper mot det ene, og et ryddig hjem uten løse tepper og med lys i gangen hjelper mot det andre.

Fallet er halve regnestykket

Et brudd krever både et svakt skjelett og et fall. Derfor hører fallrisiko med i vurderingen — og noen legemidler øker den, blant annet sovemedisiner og beroligende midler.

Bruker du slike, er det verdt å ta opp med legen om de fortsatt er nødvendige. Ved søvnvansker er kognitiv atferdsterapi førstevalget — se CBT-I.

Fysisk aktivitet med belastning styrker både skjelett og balanse. Se aktivitetsanbefalingene.

Ofte stilte spørsmål