Atrieflimmer
Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen, og den forklarer 20 til 30 prosent av hjerneslagene hos folk over 60. Symptombyrden er samtidig svært individuell: noen kjenner hvert eneste ekstraslag, andre oppdager flimmeret tilfeldig.
Kjenn etter
Legg to fingre på håndleddet under tommelen, sitt rolig i et minutt først. Her handler det ikke om hvor rask pulsen er, men om den er jevn.
Hold Ctrl for å velge flere
Vurdering
| Punkt | Hva som gjelder |
|---|
Koblingen til hjerneslag
Når forkamrene flimrer i stedet for å trekke seg sammen ordentlig, står blodet delvis stille — og da kan det danne seg blodpropper som føres videre til hjernen. Det er derfor atrieflimmer forklarer så stor del av slagene: 20 til 30 prosent av de iskemiske hjerneslagene hos personer over 60 år.
Atrieflimmer regnes ikke som en farlig tilstand på kort sikt så lenge pulsen holder seg på et akseptabelt nivå. Det som gjør den viktig, er nettopp slagrisikoen på lengre sikt — og at en stor del av de slagene kan forebygges.
Se prate, smile, løfte for tegnene som gjelder hvis et slag først skjer.
Å kjenne etter selv
Fastlegen oppdager ofte flimmer nettopp ved å kjenne på pulsen, og deretter ta EKG. Det er en undersøkelse du langt på vei kan gjøre selv — men den handler om rytmen, ikke om frekvensen.
- Sitt rolig et minutt før du måler
- To fingre på håndleddet, på tommelsiden
- Kjenn i minst et halvt minutt, gjerne lenger
- Spørsmålet er om slagene kommer i jevn takt, ikke hvor mange de er
Helt uregelmessig puls uten noe mønster er det typiske. Enkelte hopp i en ellers jevn puls er derimot vanlig og som regel ufarlig — det er ekstraslag, ikke flimmer.
Anbefalingen er at alle over 60 år holder et øye med pulsen med jevne mellomrom, og at hjerterytmen registreres med EKG årlig fra 75 år.
Se hvilepuls for selve frekvensen.
Symptomene varierer mer enn ved det meste
Noen kjenner hvert ekstraslag og merker hvert tilløp til flimmer godt. Andre har ingen plager i det hele tatt og får diagnosen tilfeldig, i forbindelse med en helt annen undersøkelse.
Når plager finnes, er de gjerne hjertebank eller fladder i brystet, uvanlig tungpust, slapphet og dårligere form enn før, eller svimmelhet. Utløsende faktorer kan være fysisk aktivitet, alkohol, infeksjoner — og for noen bestemte liggestillinger om natten.
At du ikke kjenner noe betyr altså ikke at risikoen er borte. Det er en av grunnene til at pulssjekken er verdt noe.
Hva som utredes
| Undersøkelse | Hva den gjør |
|---|---|
| Puls og EKG | Fanger flimmer som er til stede i øyeblikket |
| Langtidsregistrering | Dager til uker — nødvendig ved anfallsvis flimmer, som ellers lett glipper |
| Ultralyd av hjertet | Gjøres hos alle som får påvist flimmer; avdekker ofte årsaken og hvilke behandlinger som er aktuelle |
| Kartlegging | Blodtrykk, stoffskifte, diabetes, lungesykdom, tidligere slag |
Se stoffskifteprøvene — høyt stoffskifte er en av tilstandene som disponerer for flimmer.
Tre ting som ofte misforstås
Anfallsvis flimmer teller likt. Når slagrisikoen skal håndteres, vurderes anfallsvis atrieflimmer på samme måte som vedvarende og kronisk. At anfallene er korte og sjeldne endrer ikke den vurderingen — og de fleste får dessuten vedvarende flimmer før eller siden.
Platehemmere er ikke svaret. Legemidler som hemmer blodplatene har ingen sentral plass i forebygging av hjerneslag ved atrieflimmer. Det er en utbredt misforståelse, fordi de brukes ved andre hjerte- og karsykdommer.
Høy blødningsrisiko er ikke et argument for å la være. Den betyr i stedet at man skal behandle så mange som mulig av de blødningsrisikofaktorene som lar seg påvirke. Beslutningen tas ut fra en risikovurdering der alder, blodtrykk, diabetes, hjertesvikt, karsykdom og tidligere slag inngår.
Tidsfaktoren er reell: det er utbetalt pasientskadeerstatning i Norge for hjerneslag som har skjedd etter forsinket oppstart av forebyggende behandling.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kjenner jeg forskjell på flimmer og ekstraslag?
På mønsteret. Ved atrieflimmer er pulsen helt uregelmessig, uten noe mønster i det hele tatt. Enkelte hopp i en ellers jevn puls er derimot vanlig og som regel ufarlig — det er ekstraslag. Kjenn i minst et halvt minutt etter at du har sittet rolig en stund, og legg merke til om slagene kommer i jevn takt, ikke hvor mange de er.
Hvorfor gir atrieflimmer hjerneslag?
Fordi forkamrene flimrer i stedet for å trekke seg ordentlig sammen, slik at blodet delvis står stille og det kan danne seg blodpropper som føres videre til hjernen. Derfor forklarer atrieflimmer 20 til 30 prosent av de iskemiske hjerneslagene hos personer over 60 år — og en stor del av dem kan forebygges.
Teller anfallsvis flimmer mindre?
Nei. Når slagrisikoen skal håndteres, vurderes anfallsvis atrieflimmer på samme måte som vedvarende og kronisk. At anfallene er korte og sjeldne endrer ikke vurderingen, og de fleste får dessuten vedvarende flimmer før eller siden. Anfallsvis flimmer krever derimot ofte langtidsregistrering over dager til uker for i det hele tatt å bli påvist.
Hjelper ikke platehemmere mot slag ved flimmer?
De har ingen sentral plass i denne forebyggingen. Det er en utbredt misforståelse, sannsynligvis fordi platehemmere brukes ved andre hjerte- og karsykdommer. Valget av forebyggende behandling gjøres av lege ut fra en samlet risikovurdering der blant annet alder, blodtrykk, diabetes, hjertesvikt, karsykdom og tidligere slag inngår.
Jeg blør lett — er da forebygging uaktuelt?
Høy blødningsrisiko er ikke et argument for å la være. Den betyr i stedet at man skal behandle så mange som mulig av de blødningsrisikofaktorene som lar seg påvirke, og at avveiningen gjøres nøye. Tidsfaktoren er reell: det er utbetalt pasientskadeerstatning i Norge for hjerneslag etter forsinket oppstart av forebyggende behandling.
Kan jeg ha flimmer uten å merke det?
Ja, og det er vanlig. Symptombyrden varierer sterkt — noen kjenner hvert eneste ekstraslag, andre har ingen plager og får diagnosen tilfeldig ved en helt annen undersøkelse. Derfor anbefales det at alle over 60 år holder et øye med pulsen med jevne mellomrom, og at hjerterytmen registreres med EKG årlig fra 75 år.
Om denne kalkulatoren
- Kilder
- Tidsskrift for Den norske legeforening, Norsk legemiddelhåndbok, LHL og Helsebiblioteket
- Andelen
- 20–30 % av iskemiske hjerneslag hos personer over 60 skyldes atrieflimmer
- Merk
- Anfallsvis flimmer vurderes som vedvarende — og platehemmere er ikke forebyggingen
- Dataene dine
- Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027