Mareritt

Skillet mot nattskrekk

Begge innebærer plutselige oppvåkninger preget av intens frykt, men de er to helt forskjellige fenomener:

Under et nattskrekkanfall kan personen ha åpne øyne, skrike høyt i redsel eller snakke usammenhengende — uten å reagere på ytre stimuli. Vokaliseringene, bevegelsene og den autonome aktiveringen er mer intense enn ved mareritt.

Utenfra ser altså nattskrekk verst ut, mens mareritt oppleves verst innenfra. Se nattskrekk og søvngjengeri og søvnparalyse.

Hva et mareritt er

Mareritt er levende drømmer med sterkt emosjonelt negativt innhold som ofte vekker den som drømmer. De opptrer primært i REM-søvn, som sammen med lettere søvn dominerer den siste halvdelen av nattesøvnen.

De vanligste følelsene er frykt og angst, men også sinne, tristhet, skam og avsky forekommer.

Og en detalj som forklarer hvorfor man sjelden slår rundt seg: muskelspenning og bevegelighet er hemmet under REM-søvn — derfor beveger man seg sjelden når man drømmer eller har mareritt.

Mareritt er svært utbredt, særlig hos barn. Blant voksne viste befolkningsundersøkelser i Finland at omkring 3,5 prosent av menn og 4,8 prosent av kvinner hadde hatt hyppige mareritt siste 30 dager — mens 36 og 44 prosent hadde dem av og til.

Vanlige triggere

• Stress og negative livshendelser
• Traumer, som ved posttraumatisk stresslidelse, depresjon og andre psykiske lidelser
• Legemidler. Blant annet antidepressiva, enkelte blodtrykksmedisiner og noen andre midler kan gi mareritt som bivirkning
• Endringer i medisinering, eller brå kutt i bruk av alkohol og narkotiske stoffer — stoffer som hemmer REM-søvn gir gjerne kraftigere drømmer når de forsvinner
• Alkohol, koffein, tobakk og det å spise sent på kvelden
• Søvnapné og rastløse bein kan øke sjansen for mareritt

Legemiddelpunktet er det som oftest overses. Har marerittene startet i sammenheng med et nytt eller endret legemiddel, er det verdt å ta opp med legen — men ikke slutte på egen hånd. Se snorking og urolige bein for de to søvntilstandene i listen.

Når det blir en plage

Sporadiske mareritt er normalt. Det som gjør dem til et problem, er sløyfen som oppstår når de blir hyppige:

Hyppige og intense mareritt kan føre til at man ikke vil sove — og dermed til søvnmangel. Andre plager hos dem som er mye plaget er utmattelse, svekket hukommelse, tristhet, angst og nedsatt sosial funksjon.

Ved gjentakende og plagsomme mareritt kan det være behov for en psykologisk utredning, for å avdekke eventuell angst eller andre underliggende årsaker.

Ved posttraumatisk stresslidelse er mareritt svært vanlig — opptil 80 prosent av pasientene rapporterer det. Der kan marerittene komme både i REM-søvn og ved innsovning, og de blir ofte oversett som et sekundært symptom. De er verdt å nevne uoppfordret hos behandler.

Teknikken som virker

Utgangspunktet er beroligende: det er sjelden behov for medisinsk behandling av mareritt, men visse teknikker kan hjelpe — og det er også fornuftig å lete etter eventuelle triggere.

Metoden med sterkest støtte er imagery rehearsal — å øve inn en ny versjon av drømmen i våken tilstand. Prinsippet er kort nok til å forklares på tre linjer:

1. Skriv ned marerittet mens du er våken
2. Endre slutten til noe nøytralt eller godt
3. Øv mentalt på den nye versjonen noen minutter daglig

Et poeng som fjerner en vanlig innvending: du skal lage en ny drømmehistorie — og det kan du gjøre selv om du ikke husker alt som skjedde i den gamle. Grip fatt i det du husker, og bygg videre derfra.

Se kognitiv atferdsterapi ved insomni og søvndagbok.

Det du kan justere først

• Alkohol og koffein — begge står på listen over det som øker sjansen
• Sene måltider
• Tobakk
• Utredning av snorking og pustestopp, eller uro i beina, hvis det er aktuelt
• Ta opp nye eller endrede legemidler med lege

Er marerittene knyttet til stress eller vanskelige livshendelser, er det den delen som er verdt å ta tak i — og da er det ikke drømmene alene som behandles.

Ofte stilte spørsmål