Søvnparalyse

Hva som faktisk skjer

Under søvn — og særlig i den fasen hvor de fleste drømmene finner sted — er det viktig at musklene er lammet. Det er mekanismen som hindrer at vi lever ut drømmene våre.

Og det avgjørende: dette er det normale for oss alle. Hver eneste natt. Paralysen slipper taket før vi våkner — og det er nettopp den timingen som svikter ved søvnparalyse.

Selve opplevelsen beskrives som en kortvarig total eller delvis lammelse som inntreffer umiddelbart før innsovning eller ved oppvåkning. Man er våken, men uten evne til å snakke, gi tegn eller bevege seg.

Om varigheten spriker beskrivelsene, og begge deler er verdt å vite: ofte blir man «tvunget til å ligge i ro og vente ett minutt eller to på at det skal gå over» — men en episode kan vare inntil ti minutter.

Hallusinasjonene som følger med

Søvnparalyse opptrer ofte sammen med sanseopplevelser i grenselandet mellom våkenhet og søvn:

• Hypnagoge hallusinasjoner skjer ved innsovning
• Hypnapompe hallusinasjoner skjer ved oppvåkning

De beskrives som livaktige og ofte uhyggelige. Syns- og hørselsopplevelser er vanligst, men noen opplever også lukt og berøring. Innholdet er ikke alltid dramatisk: det visuelle kan bestå av former og farger som skifter størrelse og utseende, og det auditive av enkeltlyder eller hele melodier.

Ett poeng fortjener å stå alene: symptomet kan feiltolkes som uttrykk for schizofreni. Å se og høre ting i overgangen mellom våkenhet og søvn er noe helt annet enn psykose — og forskjellen er nettopp når det skjer.

Når det kan være noe mer

Søvnparalyse er også ett av symptomene ved narkolepsi — en kronisk nevrologisk forstyrrelse av søvnreguleringen, med uttalt søvnighet og anfall av uimotståelig søvntrang på dagtid.

• Omtrent halvparten av dem med narkolepsi opplever søvnparalyse
• Narkolepsi innebærer ikke nødvendigvis alle symptomene, og de øvrige kan komme opptil flere år senere i forløpet
• Det er en ganske sjelden tilstand: omkring fem personer per 10 000, anslagsvis opp mot 2500 i Norge

Ved narkolepsi er REM-søvnen forstyrret: man går raskere enn vanlig over i REM-søvn når man sovner, og overgangen fra drømmesøvn til våken tilstand er uvanlig kort. Det forklarer hvorfor nettopp søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner hører til bildet.

Det som skiller: uttalt søvnighet på dagtid er det som oftest fører pasienten til lege. Søvnparalyse alene, uten dagsøvnighet, er noe annet enn søvnparalyse som del av et større bilde.

Katapleksi — det andre lammelsessymptomet

Katapleksi forveksles lett med søvnparalyse, men skiller seg på ett avgjørende punkt: det skjer i våken tilstand, midt på dagen.

• Plutselig, ofte kortvarig avslapning av muskulaturen, som kan få personen til å synke kraftløs sammen
• Kan vise seg som slapphet i ansikts- og nakkemuskulatur — man klarer ikke å snakke, ikke å holde hodet oppe, eller kjeven synker ned
• Noen får svakhet i armer eller knær, og må støtte seg eller sette seg ned
• Ved et anfall med katapleksi er man alltid våken og klar

Utløseren er karakteristisk: anfallet kommer ofte ved emosjonell påvirkning — forskrekkelse eller latter — men kan også komme helt spontant.

Å miste muskelkraft når man ler er ikke en kuriositet. Det er et av de mest spesifikke tegnene som finnes, og hører hjemme hos lege.

Det som ser ut til å utløse episodene

For søvnparalyse uten annen sykdom peker beskrivelsene på det man kunne gjette: søvnmangel, uregelmessige søvnrutiner og høyt stressnivå ser ut til å øke sannsynligheten for episoder.

Det gir en enkel, om enn kjedelig, tilnærming: jevn døgnrytme og nok søvn er det man har å gå på. Se søvnvurdering og søvndagbok for å få oversikt over mønsteret.

Og en praktisk trøst i selve situasjonen: episoden går over av seg selv. Det finnes ingen måte å «bryte» lammelsen med vilje som er dokumentert — men den slipper taket, og som regel innen et minutt eller to.

Når du bør ta det opp med lege

• Uttalt søvnighet på dagtid, eller anfall med uimotståelig søvntrang
• Tap av muskelkraft ved latter eller forskrekkelse
• Hyppige episoder som går ut over søvnen eller hverdagen
• Ved mistanke om søvnapné-syndrom, periodiske benbevegelser under søvn eller narkolepsi — disse krever spesialistkompetanse

Se snorking og urolige bein for de to andre tilstandene i den listen.

Ofte stilte spørsmål