Nattskrekk og søvngjengeri

Tre varianter av det samme

Nattskrekk, søvngjengeri og forvirret oppvåkning hører til NREM-parasomniene, og felles for dem er at de oppstår ved en delvis oppvåkning fra dyp søvn.

Derfor er tidspunktet så typisk: de opptrer i den første delen av natten, gjerne halvannen time etter innsovning, når en søvnsyklus er fullført og kroppen skal skifte fra dyp til lett søvn. De kommer som regel én gang per natt, og ikke alle netter.

Under episoden fremstår personen forvirret, og husker etterpå ingenting — eller bare brokker.

Det er også vanlig at samme barn har flere av dem. De utløses av de samme tingene og opptrer i samme aldersgruppe.

Nattskrekk eller mareritt

Ved nattskrekk er barnet agitert, skriker eller hyler og virker skremt, med autonome symptomer: svetting, høy puls, rask pust, blussende ansikt og utvidede pupiller. Det lar seg ikke trøste — og så går det brått over, og barnet sovner umiddelbart. Episoden varer oftest under ti minutter.

Er du i tvil: se på klokka. Tidspunktet på natten er det mest pålitelige signalet, fordi dyp søvn ligger konsentrert i de første timene.

Hvor vanlig — og hvor arvelig

• Parasomnier forekommer hos opptil 25 prosent av barn — og opptil 60 prosent hvis begge foreldre hadde parasomni som barn
• Nattskrekk: opptil seks prosent av barn, rundt to prosent av voksne. Starter gjerne rundt fireårsalderen, hyppigst i alderen fem til sju år, og de fleste vokser det av seg fram mot tenårene
• Søvngjengeri: omkring fem prosent av alle barn går i søvne én eller flere ganger, hyppigst i alderen fire til tolv år. Blant voksne har 20 til 30 prosent gått i søvne minst én gang. Varigheten er oftest under et kvarter

Arv spiller altså en stor rolle — de fleste har familie som har eller har hatt liknende symptomer. Spør gjerne i familien; det gir ofte svaret raskt.

Ikke vekk barnet

Dette er hovedregelen, og den er lett å bryte i god mening. Forsøk på å vekke barnet under en episode vil ofte føre til at hendelsen varer lenger, og kan utløse motstand og uro. Hos større barn og ungdommer kan vekking dessuten framprovosere aggressive handlinger.

Gjør heller dette:

• La episoden gå sin gang. Den avslutter seg selv, og barnet sovner videre
• Ved søvngjengeri: trøst og rolig led barnet tilbake til sengen
• Ikke forsøk å forklare noe underveis — barnet er ikke kontaktbar

Sikring er hovedtiltaket

Det viktigste rådet ved søvngjengeri er å sikre mot fall og ulykker — og her går en utbredt misforståelse: stikk i strid med folkelige oppfatninger har en søvngjenger slett ikke særlig god kontroll og balanse.

• Ikke øverste køye
• Unngå soverom med dør rett ut mot trapp; sett opp grind om nødvendig
• Vurder å låse dører og vinduer
• Fjern harde gjenstander i nærheten av sengen

Ved søvngjengeri kan barnet sitte rolig i sengen først, og så klatre ut og vandre rundt i huset og gjøre ting som ikke gir mening — det kan tisse på gulvet, klatre ut vinduer eller forlate huset. Hendelsen huskes ikke.

Det som utløser

Triggerne er av to slag, og begge gir mening ut fra mekanismen:

• Alt som gir dypere søvn — først og fremst søvnmangel, men også feber
• Alt som kan gi oppvåkning fra dyp søvn — støy, smerter, eller oppstykket søvn på grunn av andre søvnsykdommer

Derfor er selve behandlingen så udramatisk: informasjon til familien, sikring av barnet, og å hindre faktorer som bidrar til for dyp søvn — i praksis å sørge for nok og regelmessig søvn. Medikamentell behandling er nesten aldri nødvendig.

Se søvndagbok — nyttig hvis dere vil kartlegge når episodene kommer.

Kommer episodene på omtrent samme tidspunkt hver natt, finnes en teknikk med planlagt vekking et kvarters tid før — men dokumentasjonen er beskjeden, og den forutsetter at dere først har kartlagt tidspunktet. Ta den eventuelt opp med helsestasjonen framfor å eksperimentere lenge.

Det som er verdt å høre

Nattskrekk ble i eldre litteratur oppfattet som et alvorlig symptom, og episodene ser dramatiske ut. Men fagbildet er entydig: parasomnier indikerer ikke psykiske eller nevrologiske vansker eller sykdommer, og de gir ingen skader på sikt. Så godt som alle barn vokser det av seg.

Ett forbehold er verdt å gjengi presist: hos voksne med nattskrekk er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser — men dette gjelder ikke for barn.

Når det bør undersøkes

Episoder en gang i blant krever vanligvis ingen større bekymring. Ta det opp med lege hvis:

• Episodene er særlig hyppige eller dramatiske og ofte påvirker barnets eller familiens søvn
• De fører til tretthet og problemer på skolen eller i hverdagen

Ved hyppige episoder bør det vurderes om søvnapné eller urolige bein er en mer sannsynlig forklaring — begge gir oppstykket søvn, som i seg selv trigger parasomnier. Tilstandene kan dessuten være vanskelige å skille fra nattlige epileptiske anfall, som gjerne er mer kortvarige.

Se søvnapné og urolige bein.

Ofte stilte spørsmål