Underernæring

Kriteriene

I den nasjonale faglige retningslinjen kreves minst ett av følgende for at underernæring skal kunne registreres:

• Ufrivillig vekttap over 10 prosent siste tre til seks måneder, eller over 5 prosent siste to måneder
• KMI under 18,5 — og for personer over 70 år: KMI under 20

Merk den siste: grensen er høyere for eldre. En KMI på 19 hos en 75-åring er ikke det samme som hos en 40-åring.

Et ufrivillig vekttap på over ti prosent innenfor siste halvår regnes som alvorlig vekttap — uansett utgangsvekt — og gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner.

Det som skjuler et vekttap

Her ligger den vanligste feilslutningen: at underernæring er noe man ser.

Retningslinjen advarer eksplisitt: overvekt eller ødemer, ascites eller annen væskeopphopning i kroppen kan kamuflere et vekttap. Vekten på badevekta kan stå stille mens muskelmassen forsvinner, fordi væske tar plassen.

Konsekvensen er praktisk: en person med overvekt kan være underernært, og det er vektendringen over tid — ikke utseendet eller ett tall — som er signalet.

Hvorfor KMI svikter hos eldre

KMI er vekt delt på kvadratet av høyden, og skal beregnes med aktuell høyde. Men spesielt hos eldre kan KMI beregnes feil, fordi høyden reduseres med alderen.

Bruker man høyden fra førerkortet eller fra ungdommen, blir nevneren for stor og KMI for lav — eller motsatt, avhengig av hvilken vei feilen går. Måling av aktuell høyde er derfor en del av rutinen, ikke en formalitet.

Se KMI-kalkulatoren — og les den med dette forbeholdet hvis den gjelder en eldre person.

Det første tegnet

Redusert matlyst kan være et første tegn på vekttap og økt risiko for underernæring. Det kommer altså før vekten har rukket å endre seg nok til å slå ut på et kriterium.

Det er også bakgrunnen for at det verktøyet som er foreslått som foretrukket i revisjonsarbeidet, MST, bare har to spørsmål: endring i vekt og endring i matinntak. Det krever verken utregning av KMI eller av inntak — nettopp fordi slike utregninger har vært barrierer for at risikovurdering i det hele tatt blir gjort.

Andre verktøy som brukes er NRS-2002 i sykehus og MNA i kommunal helse- og omsorgstjeneste, samt MUST. De fire er nokså jevnbyrdige i validitet.

Hvem som er særlig utsatt

Retningslinjen lister opp grupper med særlig høy forekomst:

• Eldre over 75 år, og eldre med flere diagnoser
• Personer med store sammensatte eller komplekse behov
• Personer med nevrologiske lidelser eller demens
• Personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert utviklingshemming
• Personer med tygge- og svelgevansker
• Personer med kroniske psykiatriske lidelser og/eller rusbrukslidelser
• Pasienter med kreft, og med kroniske lidelser som hjertesvikt, tarmsykdom, nyresykdom, leversykdom eller lungesykdom

Se hjertesvikt og søvn hos eldre — tilstander som ofte opptrer sammen hos de samme personene.

Gapet i tjenesten

Rutinen er klar: vekt — og gjerne høyde — skal måles og registreres som del av innkomstsamtale eller oppstart av helse- og omsorgstjenester, slik at man har et utgangspunkt for senere vurderinger.

Men det er et gap mellom andelen som blir risikovurdert og andelen som burde blitt det. En andel av beboerne i sykehjem risikovurderes i dag — og tallet er betraktelig lavere for hjemmetjenesten.

Det er verdt å vite for pårørende: bor personen hjemme, er sjansen mindre for at noen har målt vekten systematisk. Da er det ofte familien som først legger merke til at klærne henger løsere.

Samtidig er det viktig å respektere en persons ønske om ikke å bli veid eller målt — det står uttrykkelig i retningslinjen.

Hva kartleggingen ser på

Ved påvist risiko gjøres en grundigere vurdering av ernæringssituasjonen, næringsbehovet og næringsinntaket — der inntaket regnes ut som prosent av beregnet behov. Et energiinntak under 75 prosent av beregnet behov er en indikasjon på at tiltak bør settes i gang, selv uten påvist risiko.

Faktorer som påvirker inntaket kartlegges også:

• Sykdommer og symptomer
• Legemidler som påvirker næringsinntak eller næringsopptak
• Psykososiale forhold
• Tann- og munnhelse — som henger direkte sammen med matinntak og ernæringsstatus, og derfor skal kartlegges som del av vurderingen

Se tannbehandling for voksne — utsatt tannbehandling kan bli et ernæringsproblem.

Om tiltakene

Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge, og retningslinjen legger vekt på noe som ofte overses: ha alltid fokus på spisesituasjonen og et godt spisemiljø, og skjerm måltidet i den grad det er mulig. Mye handler om ro, selskap og rammer — ikke bare om hva som står på tallerkenen.

En plan skal inneholde konkrete mål, en plan for oppfølging og et tidspunkt for evaluering.

En viktig advarsel: ved uttalt underernæring finnes risiko for reernæringssyndrom — komplikasjoner som kan oppstå når næringstilførselen økes for raskt. Behandlingsprinsippene er beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok. Rask oppfôring på egen hånd er derfor ikke uten videre trygt; ta det opp med helsepersonell.

Ofte stilte spørsmål