Hjertesvikt

De tre kriteriene

For å stille diagnosen hjertesvikt må tre kriterier være oppfylt samtidig:

1. Tegn og symptomer: tung pust, hevelser i bena og redusert arbeidstoleranse
2. Forhøyet blodprøve på hjertestress — BNP eller NT-proBNP
3. Holdepunkter for strukturelle eller funksjonelle forstyrrelser ved avbilding av hjertet, vanligvis ultralyd

At alle tre må være oppfylt er hele grunnen til at utredningen tar tid. Symptomene alene holder ikke, og en prøve alene holder heller ikke.

Prøven som er sterkest når den er normal

BNP og NT-proBNP måler stress på hjertet, og er nyttige tidlig i utredningen. Men styrken ligger et litt uventet sted: en normal verdi tilsier at pusteproblemene mest sannsynlig skyldes noe annet — den negative prediktive verdien er omkring 98 prosent.

Ved verdier under 35 ng/L for BNP eller 125 ng/L for NT-proBNP er ubehandlet hjertesvikt svært usannsynlig. Laboratoriet oppgir dessuten alders- og kjønnsspesifikke normalverdier.

En forhøyet verdi er derimot ikke i seg selv en diagnose — den peker videre, til ultralyd.

Se CRP for en annen prøve der tolkningen avhenger av sammenhengen.

Symptomene peker ikke bare på hjertet

Tung pust og redusert arbeidstoleranse er også vanlige ved lungesykdom, overvekt, lav blodprosent og en rekke andre tilstander. En viktig del av utredningen er derfor å utelukke disse.

Det forklarer også hvorfor blodprøvepakken er bred: hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, elektrolytter, nyre- og leverfunksjon, stoffskifteprøver, HbA1c og lipider inngår i en vanlig utredning — i tillegg til EKG.

Hjertets pumpefunksjon avtar dessuten med alderen, og eldre kan ha lettgradig hjertesvikt som følge av normal aldring.

Ultralyden

De fleste med mistenkt hjertesvikt bør undersøkes med ekkokardiografi — ultralyd av hjertet. Undersøkelsen tar omtrent en halvtime: du ligger på siden mens en probe føres over brystkassen, og det tas levende bilder av hjertets størrelse og funksjon.

Ekko er nødvendig for mer enn å bekrefte diagnosen: det brukes til å avdekke årsaken og alvorlighetsgraden, og til å bestemme behandlingen. Røntgen av brystkassen kan i tillegg si noe om hjertestørrelse, lungesykdom, lungestuvning eller væskeansamling.

Hvem som utredes hvor: unge pasienter og de med akutt debut eller alvorlige symptomer bør legges inn og utredes i sykehus. Eldre med moderate symptomer kan henvises til elektiv ekkokardiografi og følges opp i primærhelsetjenesten.

Hjertesviktpoliklinikken

Ved de fleste norske sykehus finnes det nå hjertesviktpoliklinikker, og etter nasjonale retningslinjer bør pasienter med nyoppdaget hjertesvikt henvises dit.

Poenget er ikke bare kontroll, men opptrapping: å komme fram til de dosene som faktisk gir effekt, i et tempo som tåles. God medikamentell behandling gir både symptomlette og betydelig overlevelsesgevinst — men det forutsetter at man kommer opp i riktig behandling, ikke bare i gang med den.

Mange blir symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling, og kan deretter følges av fastlegen.

Oppfølgingen

Det som følges regelmessig: blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet.

Se blodtrykksdagbok og atrieflimmer.

Det viktigste du gjør selv

Daglig vekt. Det er den enkleste måten å oppdage økende væskeretensjon på — ofte før du merker det som tyngre pust. Vei deg gjerne samme morgen, uten klær og etter toalettbesøk, og noter tallet. Ta med notatene til kontrollen.

• Salt: forsiktighet med ekstra salt, og med salt ferdigmat og prosesserte kjøtt- og fiskevarer
• Væske: væskerestriksjon, for eksempel maksimalt 1500 ml drikke i døgnet, kan være nødvendig dersom overvæsking er sentralt — men det avgjøres av legen
• Jernstatus: jernmangel er svært vanlig ved hjertesvikt. Selv med normal blodprosent kan lave jernlagre forverre tilstanden og gjøre deg ekstra tungpustet — spør om det er sjekket

Se ferritin og salt og natrium.

Manglende bedring på behandling tilsier henvisning til spesialist eller innleggelse. Det er ikke noe man skal vente ut.

Ofte stilte spørsmål