Hjerte og kretsløp
Fem kalkulatorer om hjerte og kretsløp. Grenseverdiene kommer fra Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, og makspulsformelen fra NTNUs HUNT Fitness Study.
To ting går igjen. Det ene er at grensen avhenger av hvor målingen er gjort — blodtrykk måles systematisk høyere hos legen enn hjemme, og det finnes egne grenser for hver situasjon. Det andre er at ett tall sjelden avgjør noe: både blodtrykk og kolesterol vurderes sammen med den samlede risikoen, og det er gjennomsnittet over tid som teller.
Hvor skal du starte
Vet du ikke hvilken, så start med spørsmålet som førte deg hit.
Hos legen nei, hjemme ja. Grensen avhenger av hvor målingen er gjort.
Blodtrykk → «Hva er makspulsen min?»Ikke 220 minus alder. NTNU målte den direkte hos 3320 nordmenn og fant en bedre formel.
Makspuls → «Legen ba om hjemmemålinger»Legg dem inn og få gjennomsnittet — det er snittet som vurderes, ikke den høyeste.
Blodtrykksdagbok → «Hva betyr tallene på kolesterolprøven?»Non-HDL, LDL og de norske grensene — med forbeholdet ved høye triglyserider.
Kolesterol →Blodtrykk
To sider om det samme tallet. Den ene forklarer hvilken grense som gjelder for din måling, den andre regner ut gjennomsnittet legen ber om.
Puls
To sider om hjertefrekvens — den ene om hvor høyt hjertet kan slå, den andre om hvor lavt det ligger i ro.
Blodprøven
Én side om kolesterol — med de norske grensene, og med forbeholdet som gjør at LDL noen ganger ikke kan regnes ut.
Hvor tallene kommer fra
| Kilde | Brukes til |
|---|---|
| Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Helsedirektoratet | Grenseverdiene for blodtrykk i fem målesituasjoner, tommelfingerregelen om 24-timers måling, og de kolesterolverdiene som utløser vurdering av behandling. |
| HUNT Fitness Study NTNU / CERG | Makspulsformelen 211 − 0,64 × alder, basert på direkte målinger av 3320 friske voksne mellom 19 og 89 år. |
| Publiserte formler | Friedewald til LDL, Karvonen til pulssoner. Begge navngitt på sin side, med forbeholdene som følger med. |
Risikokalkulatoren er bevisst ikke bygget
Norge har sitt eget risikoverktøy for hjerte- og karsykdom: NORRISK 2, utviklet ved Folkehelseinstituttet og publisert i 2017. Det bygger på norske data — CONOR-kohorten koblet mot CVDNOR-databasen — og anslår ti-års risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død av koronarsykdom.
| Forhold | Hvorfor det taler mot selvbetjening |
|---|---|
| Koblet til behandling | Modellen brukes med aldersspesifikke grenser for når legemiddelbehandling skal vurderes. Det er en klinisk beslutning, ikke en opplysning. |
| Aldersgrenser | Modellen er kategorisert fra 45 til 75 år. Under 45 eller fra 75 krever retningslinjen individuell vurdering av tiltaksgrensen. |
| Målemetode | Risikoestimatene bygger på standardiserte kontorblodtrykk. Hjemmemålinger og døgnmålinger kan ikke uten videre settes inn. |
| Finnes allerede | Helsedirektoratet har kalkulatoren på sine sider, og NHI har en versjon. Den regner for nøyaktig alder. |
Slik er kalkulatorene laget
- Hver side oppgir formelen den bruker, hvor den kommer fra, og hva den ikke fanger opp.
- Der en metode har en kjent feilmargin, står den på siden — også når det gjør tallet mindre imponerende.
- Ingen av kalkulatorene beregner en risikoskår eller anbefaler behandling. De viser hvilken grense som gjelder, og stopper der.
- Alt regnes ut i nettleseren din. Ingen tall sendes noe sted, og ingenting lagres.
- Der det finnes norske referanser eller norsk praksis, er det den som beskrives — ikke en oversatt utenlandsk veiledning.
- Der en formel ikke kan brukes — som LDL ved høye triglyserider — sier siden det og peker på et tall som fortsatt gjelder, framfor å regne ut noe upålitelig.
Om denne kategorien
- Antall kalkulatorer
- 5
- Dataene dine
- Alt regnes ut i nettleseren. Ingen tall forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Sist gjennomgått
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027