Høydesyke

Regelen om sovehøyde

Kroppen trenger tid på å omstille seg til lavere oksygentrykk, og gradvis oppstigning er den viktigste formen for forebygging. Men rådene gjelder sovehøyden, ikke toppunktet:

• I løpet av dagen kan du godt være høyere oppe — men sov på en høyde du er akklimatisert til
• Sovehøyden bør ikke øke med mer enn 300 til 600 høydemeter per døgn i høyder over 2500 meter
• Legg inn en ekstra hviledag — kildene oppgir omkring én per 600 til 1200 høydemeter
• Første natt bør ikke være høyere enn omkring 2400 meter over havet

Og en detalj som overrasker mange: akklimatisering er høydespesifikk. Full akklimatisering i én høyde gir bare delvis akklimatisering til en høyere høyde — å ha klart 3500 meter er altså ingen garanti for 4500.

Hvor vanlig det er

Milde plager er ikke unntaket, men regelen: i vel 3000 meters høyde vil mer enn halvparten få en mild form for høydesyke 12 til 24 timer etter ankomst.

Mild høydesyke er definert som hodepine sammen med én eller flere av følgende: nedsatt matlyst, kvalme eller oppkast, tretthet, svimmelhet eller søvnvansker. Plagene hemmer vanligvis den daglige aktiviteten lite — men de skal likevel tas alvorlig, fordi de er kroppens tidlige varsel.

• Særlig hurtige oppstigninger over 2500 meter gir høydesyke
• Det kan oppstå allerede rundt 2000 meter, men det er sjelden
• Stanser du oppstigningen, forsvinner symptomene vanligvis etter et par døgn

Mekanismen: lavt oksygentrykk gir økt blodgjennomstrømming i små blodårer og økt trykk i kapillarene, som igjen gir lekkasje og væskeansamling i vevet — i hjernen og i lungene. En forklaring på de milde symptomene er at hjernens volum øker.

De farlige tegnene

De alvorlige variantene er væskeansamling i hjernen (HACE) og i lungene (HAPE), som også kan opptre samtidig. Høydelungeødem er den hyppigste dødsårsaken som er direkte knyttet til høydeopphold.

Forløpet ved lungeødem er verdt å kunne, fordi de tidlige tegnene ikke ser dramatiske ut:

• Oppstår vanligvis andre natt i en ny høyde over 3000 meter
• Tidlige tegn: betydelig nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste
• Etter hvert: blåfarge på leppene
• Først sent i forløpet kommer alvorlige pusteproblemer med skummende, blodtilblandet oppspytt

Kroppen gir ofte varsel på forhånd gjennom hodepine eller tung pust — men særlig akutte lungeproblemer kan oppstå uten forvarsel. Derfor er «jeg hadde ingen symptomer i går» ikke et argument for å gå videre opp.

Behandlingen er å gå ned

Et portabelt trykkammer kan gjøre samme nytte som nedstigning, men byr på praktiske utfordringer når den syke trenger tilsyn. Dreier det seg bare om hodepine, er vanlige smertestillende tilstrekkelig.

To ting fagkildene fraråder: høydebarer og medbrakte oksygenkolber anbefales ikke som behandling — og forebyggende medisiner bør unngås, siden forebyggingen helst skal skje gjennom tilstrekkelig akklimatisering. Først hvis oppstigningen gjenopptas etter symptomer, kan medisin være tilrådelig, og det avgjøres av lege.

Praktiske råd underveis

• Rikelig drikke — kildene oppgir minimum tre til fire liter i døgnet
• Alkohol må unngås
• Unngå nedkjøling

Se fjellvettreglene, trening i kulde og reisevaksiner for de andre delene av en fjelltur i utlandet.

Ofte stilte spørsmål