Reisevaksiner

Tiden det tar

Et vaksinasjonsforløp kan ta inntil seks uker hvis det er behov for flere doser før beskyttelsen er tilstrekkelig. Derfor er rådet fra fagkildene å ta kontakt med fastlege eller reisepoliklinikk i god tid før planlagt reise.

Det gjør timeplanen til den egentlige begrensningen. Er det kort tid igjen, er spørsmålet ikke «hvilke vaksiner burde jeg ideelt hatt», men hva som rekker å virke — og det er en vurdering som må gjøres av den som vaksinerer.

Hva som avgjør

Hvilke vaksiner du trenger i tillegg til basisvaksinasjonsprogrammet avhenger av:

• Hvor du skal
• Hvordan du skal bo
• Når på året du reiser — regntid eller tørketid
• Hvor lenge du skal være borte
• Din alder, helsetilstand og tidligere vaksinasjonsstatus
• Den epidemiologiske situasjonen til enhver tid

Oppholdets lengde har en egen logikk: den samlede risikoen for smitte øker med lengden av oppholdet, og derfor øker behovet for beskyttelse. I reisemedisinen regnes et «kort» opphold vanligvis som opptil en måneds tid.

Landoversikter er nyttige, men de er et hjelpemiddel til individuell vurdering — ikke en fasit. Denne siden lister derfor ingen land: anbefalingene endres med utbrudd og situasjon, og oppdateres av Folkehelseinstituttet.

Basisvaksinene først

Før man ser på reisevaksiner, oppdateres barnevaksinene — difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Begrunnelsen er verdt å kjenne: dette dreier seg om en generell beskyttelse av befolkningen, ikke om en nevneverdig risiko for disse sykdommene på selve reisen.

MMR står i en egen stilling: vaksinen anbefales til dem som er uvaksinerte eller usikre på om de har hatt sykdommene — særlig meslinger — og det gjelder reise til alle verdensdeler, også innenfor Europa.

• Er du grunnvaksinert mot meslinger, kusma og røde hunder, trengs ingen oppfriskningsdoser senere i livet
• Personer født i Norge før 1960 har sannsynligvis hatt meslinger, og MMR er vanligvis ikke nødvendig

Se voksenvaksinasjon og barnevaksinasjonsprogrammet.

De vanligste reisevaksinene

I tillegg kan blant annet japansk encefalitt, kolera, rabies, skogflåttencefalitt og influensa være aktuelt, avhengig av reisens art, geografi og årstid.

Om risikoen for hepatitt B hos reisende: den henger i hovedsak sammen med ubeskyttet sex, deling av urent sprøyteutstyr, eksponering i husstanden i høyendemiske land, og mer teoretisk med blodoverføring der donorscreeningen er mangelfull.

Der dokumentasjonen mangler

Det finnes nå en denguefebervaksine, men den er ikke uten videre en reisevaksine: det mangler dokumentasjon for reisevaksinering.

• Ingen data for beskyttelse hos personer over 16 år — bare antistoffdata
• Ingen data for personer over 60 år

Det er et nyttig eksempel på at «det finnes en vaksine» og «vaksinen er dokumentert for min situasjon» er to forskjellige spørsmål.

Malaria og myggstikk

Malaria hører hjemme i en annen kategori: her er det ikke snakk om reisevaksine, men om malariaforebyggende medisiner — og om myggstikkprofylakse, som er nødvendig uansett om medisin brukes.

Og rådet som gjelder etter hjemkomst: får du feber etter opphold i malariaområder, bør du kontakte lege umiddelbart. Det gjelder også uker etter at reisen er over.

Se flåttbitt for den hjemlige varianten av samme tema.

Gravide og barn

Gravide: levende vaksiner — blant annet gulfeber, MMR og BCG — er som hovedregel ikke aktuelle i svangerskapet. Det betyr at reisemål som krever slike vaksiner må vurderes særskilt, og vurderingen gjøres individuelt av lege.

Barn: spedbarn som skal ha langvarig opphold utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand kan ofte med fordel få et tilpasset vaksinasjonsprogram. Og et praktisk punkt som lett glemmes: det er viktig at barna får skriftlig dokumentasjon på gjennomførte vaksinasjoner.

Se legemidler i svangerskapet.

Ofte stilte spørsmål