produkter-norgeKalkulatorer
Sport og trening

Fjellvettreglene

De ni reglene er en del av norsk kulturarv, men de er ikke de samme som før. I 2016 ble de revidert for første gang på over seksti år, og hovedgrepet var å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet — fra en liste over utstyr til en måte å tenke på.

Ni regler Revidert 2016 «Gå ikke alene» er borte Vend i tide Ingen registrering
Oppdatert 3. september 2026

Turen din

Siden vurderer ingen konkret rute og erstatter ingen skredvurdering. Den viser hvilke av de ni reglene som veier tyngst for turen du beskriver.

Hold Ctrl for å velge flere

De ni reglene

#Regel
1Planlegg turen og meld fra hvor du går
2Tilpass turen etter evne og forhold
3Ta hensyn til vær- og skredvarsel
4Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer
5Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre
6Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is
7Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er
8Vend i tide, det er ingen skam å snu
9Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig

Reglene er utarbeidet av Den Norske Turistforening og Norges Røde Kors.

Hva revisjonen faktisk endret

De første fjellvettreglene kom på begynnelsen av femtitallet, og ble for alvor kjent etter ulykkespåsken i 1967. Den 15. februar 2016 ble de revidert av en ekspertgruppe fra Røde Kors Hjelpekorps, DNT og NVE, sammen med ekspedisjonsfarer Cecilie Skog.

To gamle regler er borte:

Begrunnelsen er den samme som for hele revisjonen: de gamle reglene var skrevet for en annen slags tur. Da de ble laget, var det vanligste hytte-til-hytte i fjellet. I dag omtales toppturer i bratt terreng som den nye folkesporten — og derfor er håndtering av skredfarlig terreng blitt et vesentlig tema i de nye reglene.

Fra ryggsekk til hode

Det bærende grepet i 2016 var å legge reglene opp som en læringssirkel: fra planleggingen, til møtet med turgruppen og dagens forhold der ute, og deretter justering av planene ut fra det som faktisk møter deg.

Godt fjellvett handler dermed ikke bare om hva du skal og ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Formuleringen fra DNT er kort: godt fjellvett handler om refleksjon.

Det er også derfor ansvaret er flyttet nærmere den enkelte. En liste kan følges uten å forstås; en vurdering kan ikke.

Planleggingen, konkret

Se trening i kulde for hva kulda gjør med kroppen underveis.

Utstyr for å klare en natt ute

Regel fem handler om å kunne hjelpe både deg selv og andre. På vintertur betyr det utstyr for å klare en natt ute: vindsekk, underlag, sovepose og spade. DNT sier det rett ut — vindsekk kan redde liv.

Regel fire understreker at dette gjelder også på korte turer. Været i fjellet skifter raskt, og korte turer er nettopp der folk går lettest kledd.

Regelen som overlevde alt

Én formulering har stått gjennom alle revisjoner: vend i tide, det er ingen skam å snu. Den er beholdt fordi problemet den beskriver ikke har endret seg — det er sjelden kunnskap som mangler i det øyeblikket, men vilje til å gi opp noe man har brukt hele dagen på.

Den siste regelen hører sammen med den: spar på kreftene, og søk ly om nødvendig. Å snu og å søke ly er to varianter av samme beslutning, tatt før kreftene er brukt opp.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange fjellvettregler er det?

Ni. De er utarbeidet av Den Norske Turistforening og Norges Røde Kors for å forebygge ulykker i fjellet. De første kom på begynnelsen av femtitallet og ble for alvor kjent etter ulykkespåsken i 1967, og reglene ble revidert 15. februar 2016 — første gang på over seksti år.

Hva ble endret i 2016?

To gamle regler forsvant: «gå ikke alene» og «legg ikke ut på langtur uten trening». Samtidig ble håndtering av skredfarlig terreng et hovedtema, fordi toppturer i bratt terreng er blitt vanlige — da de gamle reglene ble laget var hytte-til-hytte det typiske. Grepet var å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet.

Hva menes med at reglene er en læringssirkel?

At de følger turen: fra planleggingen, til møtet med turgruppen og dagens forhold der ute, og deretter justering av planene ut fra det som faktisk møter deg. Godt fjellvett handler dermed ikke bare om hva du skal og ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til valgene du tar — DNT formulerer det som at fjellvett handler om refleksjon.

Hva må med på vintertur?

Utstyr for å klare en natt ute: vindsekk, underlag, sovepose og spade. DNT sier rett ut at vindsekk kan redde liv. I tillegg noe som gjør deg lettere å finne, som refleksvest eller hodelykt, og førstehjelpsutstyr. Skal du ferdes i skredutsatt terreng, gjelder sender/mottaker, søkestang og spade.

Gjelder reglene også på korte turer?

Ja, og regel fire sier det uttrykkelig: vær forberedt på uvær og kulde selv på korte turer. Været i fjellet skifter raskt, og korte turer er nettopp der folk går lettest kledd. Ekstra mat og drikke hjelper både deg og andre hvis turen tar lengre tid enn planlagt eller dere må vente på hjelp.

Hvorfor er «vend i tide» beholdt?

Fordi problemet den beskriver ikke har endret seg. Det er sjelden kunnskap som mangler i det øyeblikket, men vilje til å gi opp noe man har brukt hele dagen på. Den siste regelen hører sammen med den: spar på kreftene og søk ly om nødvendig — begge er beslutninger som må tas før kreftene er brukt opp.

Om denne kalkulatoren

Kilder
Den Norske Turistforening (DNT), Norges Røde Kors og Store norske leksikon
Revisjonen
15. februar 2016 — første gang på over 60 år
Grepet
Fra utstyrsliste til læringssirkel: planlegging, møte med forholdene, justering
Dataene dine
Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
Publisert
3. september 2026
Neste gjennomgang
mars 2027
Medisinsk forbehold. Siden gjengir reglene og forklarer revisjonen. Den vurderer ingen konkret rute, erstatter ingen skredvurdering og gir ingen opplæring i bruk av skredutstyr. Ferdsel i skredutsatt terreng krever egen kompetanse — sjekk alltid gjeldende skredvarsel før tur.