Badevett

Den vanligste ulykkestypen

Forestillingen om drukning er ofte en svømmer som kommer for langt ut. Statistikken sier noe annet: fall fra land er den vanligste ulykkestypen i Redningsselskapets tall, med ulykker med fritidsbåt på andreplass. Mønsteret har gjentatt seg over flere år.

Det flytter oppmerksomheten et helt annet sted enn svømmeferdigheter: mot glatte svaberg, bratte kanter og skiftende forhold — og mot å tilpasse aktiviteten til egen form og helse.

Det gjelder også aktiviteter man ikke tenker på som «vannaktiviteter». Å fiske fra et svaberg, gå tur langs en elv eller ta bilder fra en brygge er situasjoner der de fleste ikke har på seg noe som flyter — og der fallet kommer uventet.

Tallene, og hva de ikke viser

Men tallene har en innebygd begrensning som er verdt å kjenne. Registrerte drukninger i Norge er i all hovedsak drukninger med dødelig utfall — vi har liten oversikt over ulykkene der personen overlever. Redningsselskapets statistikk bygger på medieovervåking, informasjon fra politi og direktorater og egne oppdragsdata, mens tallene i dødsårsaksregisteret er gjennomgående lavere.

Konsekvensen sies rett ut i fagpressen: drukningsstatistikk som uttrykk for risiko i Norge er en underestimering, og risikogrupper kan være skjevt representert i dataene. Tallene over er altså et gulv, ikke en fasit.

Reglene

Skillet ved åtte meter er omdiskutert nettopp fordi det er et skille i bruk, ikke i risiko: over åtte meter må vesten være om bord, men ingen må ha den på.

Og tallet som sier mest om hvorfor det betyr noe: ved dødsulykker med fritidsfartøy brukte 61 prosent ikke redningsvest da ulykken skjedde. Kantring var den største ulykkestypen.

En vest som ligger i baugen hjelper ikke ved en kantring. Forskjellen mellom «med» og «på» er hele poenget.

Alkohol ved vann

Formuleringen i handlingsplanen er tydelig: bruk av alkohol før og i forbindelse med aktivitet på, ved eller i vann innebærer økt risiko for drukning — også ved inntak av moderate mengder. Det gjelder både båtfolk og ved bading.

Samtidig hører et forbehold med, og det står i samme kilde: Folkehelseinstituttet konkluderte i en kunnskapsoppsummering om tiltak mot drukning med at få artikler omhandlet alkohol, og at det ikke fantes studier om effekten av alkoholforbud i denne sammenhengen.

Med andre ord: at alkohol øker risikoen er godt begrunnet — hvilke tiltak mot alkohol som virker, er dårligere dokumentert. Se alkoholenheter.

De fire enkle rådene

Redningsselskapets hovedråd er korte nok til å huskes:

• Bruk redningsvest i båt, kano og kajakk
• Bad sammen med andre
• Hold øye med barn hele tiden
• Vær forsiktig med alkohol ved vann

Se også isbading for det som gjelder i kaldt vann, og fjellvettreglene — samme sjanger, andre element.

Hvis noen sliter i vannet

Dette er rådet som redder to liv i stedet for å risikere begge. Skal du hjelpe noen som sliter, må du først tenke på egen sikkerhet:

1. Rop om hjelp
2. Ring 113
3. Forsøk å hjelpe fra land — for eksempel ved å kaste ut en livbøye eller noe annet som flyter

Rekkefølgen er ikke tilfeldig. En som er i panikk i vannet er tung å håndtere, og den vanligste måten en redningsforsøk går galt på, er at hjelperen selv havner i vannet uten flyteutstyr.

Se hjerte-lungeredning for det som gjelder når personen er kommet opp.

Hvem som jobber med dette

Drukning omtales i fagmiljøet som en forebyggbar dødsårsak, og innsatsen er delt på flere:

• Redningsselskapet fører månedlig statistikk over drukninger i Norge
• Sjøfartsdirektoratet har kartlagt dødsulykker med fritidsbåt siden 2001, og står bak sjøvettreglene og vannvettreglene
• Det finnes en egen handlingsplan for forebygging av drukningsulykker
• 25. juli markeres Verdensdagen for drukningsforebygging

Et gjennomgående poeng i dette arbeidet: uten data om både dødelige og ikke-dødelige drukninger er det vanskelig å utvikle og evaluere tiltak. Det er derfor statistikkens svakheter omtales like åpent som tallene selv.

Ofte stilte spørsmål