Hjerte-lunge-redning
To spørsmål avgjør alt: reagerer personen, og puster hen normalt? Er svaret nei på begge, håndteres det som hjertestans. Det som oftest forsinker hjelpen, er at enkelte gisp blir tolket som pust.
Hva ser du?
Rop og rist i skuldrene. Åpne luftveien ved å løfte haken og bøye hodet lett bakover, og se, lytt og kjenn etter pust i ti sekunder.
Framgangsmåte
| Steg | Slik gjør du |
|---|
Gispene som lurer
De første minuttene etter en hjertestans er det vanlig med langsomme, gurglende eller gispende åndedrag. De ser ut som pust, og blir svært ofte tolket som et livstegn — det er en av de vanligste grunnene til at hjelpen kommer for sent.
Regelen er enkel: pusten er normal bare hvis den er jevn og tydelig. Alt annet regnes som ingen pust. Retningslinjene sier «manglende eller svært unormal pust», og gispene hører til det siste.
Er du usikker, skal usikkerheten ikke føre til at du venter. Kompresjoner på en som ikke har hjertestans gjør vesentlig mindre skade enn uteblitte kompresjoner på en som har det.
Kompresjonene
| Detalj | Slik |
|---|---|
| Underlag | Hardt. Dra personen ned på gulvet om nødvendig. |
| Håndplassering | To hender midt på brystbenet, den ene oppå den andre. |
| Dybde | 5–6 cm. Strake armer, ellers blir det ikke dypt nok. |
| Takt | 100–120 per minutt. 30 kompresjoner tar da omtrent 18 sekunder. |
| Mellom trykkene | Slipp helt opp. Ikke len deg på brystkassen. |
| Innblåsinger | 2 etter hver 30. Hold for nesen, blås til brystet hever seg. |
Tell høyt. Da vet du hvor mange du har igjen, og 113 kan hjelpe deg å holde takten. Er dere flere, bytt på å komprimere — kvaliteten faller raskere enn man merker.
Barn er annerledes på to punkter
Hos barn skyldes hjertestans oftere oksygenmangel enn en rytmeforstyrrelse. Derfor gjelder to avvik fra voksenframgangsmåten:
- Start med fem innblåsinger før kompresjonene, og fortsett deretter med 30:2.
- Er du alene, gjør HLR i ett minutt før du tilkaller hjelp. Hos voksne er rekkefølgen motsatt — der varsler du først.
Kompresjonsdybden tilpasses størrelsen: omtrent en tredjedel av brystkassens dybde. Hos de minste brukes to fingre midt på brystet, hos større barn én eller to hender som hos voksne. Takten er den samme, 100–120 per minutt.
Hjertestarteren
En hjertestarter bør kobles til alle som får HLR, dersom en er tilgjengelig. Du skrur den på og følger stemmen — den analyserer rytmen selv og gir ikke støt hvis det ikke trengs. Du kan altså ikke gjøre feil ved å skru den på.
113 veileder deg til nærmeste hjertestarter dersom dere er flere som kan hjelpe. Er du alene med en voksen, prioriterer du kompresjonene og henter bare starter som står helt inntil.
Skru ikke av apparatet selv om personen viser tegn til liv. Går hen på nytt i stans, kan en avslått starter ikke gi støt før den er startet og har analysert på nytt.
Hvorfor det du gjør betyr noe
Sjansen for å overleve synker for hvert minutt uten kompresjoner. At noen på stedet starter før ambulansen kommer, er den enkeltfaktoren som betyr mest utenfor sykehus — og den faktoren er deg.
Fortsett til ambulansepersonellet overtar, personen våkner, eller du ikke orker mer. Se også prate, smile, løfte for det andre tilfellet der minuttene avgjør.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vet jeg at det ikke bare er rar pust?
Pusten er normal bare hvis den er jevn og tydelig — alt annet regnes som ingen pust. Langsomme, gurglende eller gispende åndedrag er vanlige de første minuttene etter en hjertestans og blir svært ofte tolket som et livstegn. Retningslinjene formulerer det som «manglende eller svært unormal pust», og gispene hører til det siste.
Hva om personen ikke har hjertestans likevel?
Usikkerhet skal ikke føre til at du venter. Kompresjoner på en som ikke har hjertestans gjør vesentlig mindre skade enn uteblitte kompresjoner på en som har det. Ring 113 og sett telefonen på høyttaler — de veileder deg gjennom vurderingen mens du er hos personen.
Hvor dypt og hvor raskt skal jeg trykke?
Fem til seks centimeter dypt, og 100 til 120 trykk per minutt — raskere enn de fleste tror. Hold armene strake, ellers blir det ikke dypt nok, trykk midt på brystbenet, og slipp helt opp mellom hvert trykk uten å lene deg på brystkassen. Tell høyt: 30 kompresjoner tar da omtrent 18 sekunder.
Hva er forskjellen når det gjelder barn?
To ting. Du starter med fem innblåsinger før kompresjonene, fordi hjertestans hos barn oftere skyldes oksygenmangel enn en rytmeforstyrrelse. Og er du alene, gjør du HLR i ett minutt før du tilkaller hjelp — motsatt av rekkefølgen hos voksne. Dybden tilpasses størrelsen, omtrent en tredjedel av brystkassen.
Kan jeg gjøre feil med en hjertestarter?
Nei. Du skrur den på og følger stemmen; den analyserer rytmen selv og gir ikke støt hvis det ikke trengs. Er dere flere, veileder 113 deg til nærmeste hjertestarter. Skru den ikke av selv om personen viser tegn til liv — går hen på nytt i stans, kan et avslått apparat ikke gi støt før det er startet og har analysert på nytt.
Hvor lenge skal jeg holde på?
Til ambulansepersonellet overtar, personen våkner, eller du ikke orker mer. Er dere flere, bytt på å komprimere: kvaliteten faller raskere enn man merker. Sjansen for å overleve synker for hvert minutt uten kompresjoner, og at noen på stedet starter før ambulansen kommer er den enkeltfaktoren som betyr mest utenfor sykehus.
Om denne kalkulatoren
- Kilder
- Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), retningslinjer 2021, og helsenorge.no
- Voksne
- 30:2 · 5–6 cm · 100–120 per minutt
- Barn
- Fem innblåsinger først, og HLR i ett minutt før du varsler hvis du er alene
- Dataene dine
- Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027