Isbading

Hva kuldesjokket gjør

Når kaldt vann treffer huden skjer tre ting nesten samtidig:

• Pustefrekvensen skyter i været. Refleksen er ufrivillig, gir hyperventilering — og dermed risiko for å puste inn vann
• Blodårene trekker seg sammen, blodtrykket stiger brått og pulsen øker. Redningsselskapet peker på at dette kan føre til hjerteinfarkt
• Stresshormoner skilles ut, med den kjente følelsen av rus og våkenhet etterpå

Det avgjørende er tidsforløpet: kuldesjokket kommer med én gang, ikke etter en stund. Og det rammer også erfarne badere — folk kan få problemer selv på grunt vann.

Redningsselskapets råd for den som har falt uti: når kuldesjokket har gitt seg, er det viktig å handle — varsle, eller svømme i trygghet hvis det er mulig.

Reglene som gjelder

Om tid i vannet er de vanlige rådene beskjedne: 30 sekunder til ett minutt de første gangene, og ett til tre minutter er nok for de fleste. Mer er ikke bedre — lengre tid gir bare større belastning.

Kom opp ved svimmelhet, forvirring, kraftig skjelving, blå lepper eller nummenhet som ikke gir seg.

Oppvarmingen etterpå — der mange gjør feil

Det intuitive er å hoppe rett i en varm dusj. Det er ikke rådet.

Grunnen er etterfall — kjernetemperaturen kan fortsette å synke etter at du har kommet opp, fordi nedkjølt blod fra armer og bein sirkulerer inn mot kroppens kjerne når blodårene åpner seg igjen. Rask ytre oppvarming kan forsterke dette.

• Tørk deg raskt og ta på tørre, varme klær — ull innerst
• Varm deg gradvis, gjerne med varm drikke
• Beveg deg forsiktig hvis du er stiv
• Ikke bruk alkohol for å varme deg — det øker risikoen for hypotermi

Hvem som bør snakke med lege først

For friske mennesker er kortvarig isbading vanligvis trygt når grunnreglene følges. Men den sympatiske responsen — høy puls og brått stigende blodtrykk — kan være risikabel ved enkelte tilstander.

Snakk med lege før du begynner hvis du har kjent eller udiagnostisert hjertesykdom, har hatt hjerteinfarkt, har uregulert høyt blodtrykk eller alvorlig astma — eller hvis du er gravid.

Se blodtrykk og hjerteinfarkt.

Tilvenning slår viljestyrke

Gjentatt eksponering demper kuldesjokkresponsen over tid — kroppen bygger kuldetoleranse. Det er derfor rådet er å starte om høsten, når sjø- eller fjordtemperaturen ligger på ti til femten grader, framfor å vente til det er to grader og terskelen er blitt uoverkommelig.

Start kort, øk gradvis, og la kroppens signaler styre framfor klokka. Målet er ikke å holde ut lengst mulig — det er ingen konkurranse.

Hvis du ferdes på is

Bader du ved råk eller ferdes på isen for å komme dit, gjelder egne regler. Obligatorisk sikkerhetsutstyr er ispigger, kasteline og fløyte. Gå aldri alene, og lytt til lokalkjente.

Isen bør være minst ti centimeter tykk før du går på den — og selv om isen er trygg på store deler av vannet, kan det finnes områder med dårlig is. Bruk ull innerst, fordi ull isolerer selv når det blir vått.

Et tall som setter det hele i sammenheng: tre av fire drukningsulykker skjer etter uventet fall i vann. Redningsselskapet har et gratis digitalt livredningskurs om kaldt vann, isredning, kuldesjokk og kameratredning.

Se hjerte-lunge-redning.

Om helseeffektene

Mange rapporterer økt velvære, bedre humør og en sosial gevinst — og badeklubbene er for mange like mye et fellesskap som en aktivitet.

Men det er verdt å være edruelig: effektene varierer betydelig fra person til person, og forskningen er fortsatt pågående. Noen studier peker på positive effekter, mens andre understreker behovet for mer kunnskap, særlig om langsiktige virkninger.

Det gjør ikke isbading meningsløst — men det er en god grunn til å la sikkerhetsreglene veie tyngre enn helsepåstandene.

Ofte stilte spørsmål