Hjerterehabilitering

Hva som er dokumentert

Hjerterehabilitering reduserer dødelighet, reduserer antall reinnleggelser i sykehus, gir bedre livskvalitet og er kostnadseffektivt for samfunnet.

Studier antyder omkring 1 til 2 prosent redusert dødelighetsrisiko for hver dag man deltar på tverrfaglig hjerterehabilitering — og risikoen for en hendelse under trening er svært lav. Som fagmiljøet formulerer det: det er farligere å la være å trene.

De som deltar bedrer funksjonell kapasitet og mental helse, følger i større grad den medikamentelle behandlingen, har bedre kontroll på risikofaktorer, kommer raskere tilbake i jobb, og har lavere risiko for ny sykehusinnleggelse og for å dø av hjertesykdom.

Hjerteskolen alene teller også. I en studie av nesten 50 000 pasienter hadde de som hadde deltatt på hjerteskole nesten dobbelt så høy overlevelse to år etter infarktet som ellers like pasienter som ikke hadde vært der — og forskjellen holdt seg etter fem år.

Hvor få som deltar

De regionale forskjellene er betydelige, og Norge har foreløpig ikke noe nasjonalt register over deltakelse i hjerterehabilitering — noe som i seg selv gjør det vanskelig å styre.

Flaskehalsen er henvisningen

Det er lett å anta at lav deltakelse skyldes at pasientene ikke vil. Tallene sier noe annet: i EUROASPIRE-materialet fullførte 69 prosent av dem som faktisk ble anbefalt å delta rehabiliteringsprogrammet.

Da peker manglende og dårlige rutiner for henvisning seg ut som hovedutfordringen. Sykehusleger kan glemme å henvise, eller de kan la være fordi de ikke tror pasienten vil ha nytte av det.

Henvisning og deltakelse avhenger dessuten av individuell henvisning fra lege, uten overordnede føringer for hvor og hvordan rehabilitering skal foregå, eller for hvem den skal tilbys på hvilket nivå i helsetjenesten. Danske fagfolk anbefaler derfor automatisk henvisning ved utskrivning etter infarkt — der det er innført, deltar flere.

Praktisk konsekvens for deg: du kan ikke regne med at tilbudet kommer av seg selv. Spør fastlegen eller sykehuset direkte.

De som trenger det mest, deltar minst

Studier viser at røykere, eldre og sykere pasienter deltar sjeldnere enn andre. Det bekrefter et ubehagelig mønster: det er vanskeligst å rekruttere nettopp de pasientene som kan ha den aller største effekten av tilbudet.

Ett hinder er en gammel forestilling som ikke lenger stemmer. Tidligere ble hjerterehabilitering sett på som noe for yngre som skulle tilbake i arbeid, mens opptrening ble oppfattet som for risikabelt eller til liten nytte for andre. I dag gjelder tilbudet mange ulike hjertesykdommer — og alder er ikke noe hinder: personer over 65 år synes å ha like stor nytte som yngre.

Hvem det gjelder

Du kan ha nytte av et program dersom du har hatt hjerteinfarkt, eller har angina, hjertesvikt eller kardiomyopati — eller har gjennomgått bypass-kirurgi, ballongangioplastikk, stentimplantasjon eller klaffeoperasjon.

Før oppstart står kartlegging av psykososial og medisinsk status sentralt. Det er viktig å kjenne risikoen før deltakelse i trening, både med tanke på hjertetilstanden og på andre sykdommer — hypertensjon, diabetes, nyresvikt, muskel- og skjelettplager eller tidligere hjerneslag.

Se hjertesvikt og hjerteinfarkt.

Hva tilbudet består av

Det finnes tilbud om hjerterehabilitering i nesten hele Norge, men organisert på ulike måter:

• Hjerteskole ved mange sykehus og helseforetak — et tilbud til pasienter som har vært innlagt for en akutt hjertehendelse
• Poliklinisk, tverrfaglig program i spesialisthelsetjenesten
• Lengre oppfølging i kommunal regi — frisklivssentral, fysioterapeut eller treningsgrupper
• Institusjonsbaserte opphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med de regionale helseforetakene

Et tverrfaglig program involverer typisk lege, sykepleier, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, treningsinstruktør og arbeidskonsulent eller sosionom.

Se aktivitetsanbefalingene og artrose og trening — trening som behandling går igjen på flere felt.

Om antall økter

Her ligger en svakhet det er verdt å kjenne. Internasjonalt er gjennomsnittet omkring 24 økter fordelt over åtte uker. En tidligere meta-analyse tyder på at det kan kreves 36 økter over tolv uker for å hindre ny utblokking etter hjerteinfarkt.

Bare et fåtall norske sykehus tilbyr trening i så stort omfang. Det finnes ingen generell konsensus for hva minimum bør være, og vi mangler kunnskap om hva som er den mest effektive organiseringen.

Det betyr ikke at et kortere program er verdiløst — men det er en god grunn til å planlegge hva som skjer etter at det organiserte opplegget er ferdig. Fase 3 i kommunal regi finnes nettopp for det.

Ofte stilte spørsmål