Hjertebank

Mekanismen bak følelsen

Et ekstraslag — en ekstrasystole — er et hjerteslag som kommer mellom to normale. Det som skjer, skjer i tre trinn:

1. Ekstraslaget kommer for tidlig, før hjertekamrene har rukket å fylles med blod etter forrige slag. Det pumpes derfor lite blod ut, og slaget kjennes svakt — hvis du kjenner det i det hele tatt
2. Så kommer en pause som er litt lengre enn pausen mellom to normale slag. I løpet av den fylles kamrene med mer blod enn vanlig
3. Det neste slaget blir derfor kraftigere — og det er dette kraftige, men helt normale slaget man oftest legger merke til og registrerer som «hjertebank»

Derfor føles det som om hjertet hoppet over et slag: det som mangler er det svake slaget, og det som merkes er det som kompenserer.

Hvor vanlig det er

Registreringer har vist at hos de aller fleste av oss slår hjertet ekstraslag hver eneste dag — vi merker det bare unntaksvis. Ekstraslag er vanlig i friske hjerter, og er ikke i seg selv tegn på sykdom.

Det forklarer også når folk oppdager dem:

• Best i ro — og aller best når hjertet slår rolig. Derfor merkes de ofte om kvelden, i sengen, når alt annet er stille
• Rett etter trening eller konkurranse, når kroppen fortsatt er full av adrenalin. Idrettsutøvere kjenner ofte mange ekstraslag akkurat da

Det betyr at «jeg merker dem hele tiden nå» like gjerne kan bety at du har begynt å legge merke til noe som alltid har vært der, som at noe har endret seg.

De vanligste årsakene

Tre går igjen: angsttilstander eller anspenthet, stimulerende midler som kaffe og tobakk, og ufarlige ekstraslag.

Angstsporet er verdt å forstå, fordi det forsterker seg selv: når du er engstelig eller stresset, frigjøres adrenalin, som får hjertet til å banke raskere og hardere. Ved angst blir man også mer oppmerksom på hjertet — det øker uroen, som gir mer adrenalin, som forsterker hjerteaktiviteten. Sløyfen kan gå rundt uten at noe er galt med hjertet.

Andre årsaker som nevnes: høyt stoffskifte — når stoffskiftet stiger må hjertet pumpe mer — samt hormonforandringer ved menstruasjon, graviditet eller overgangsalder, enkelte legemidler, alkohol og nikotin.

Se TSH og stoffskifte og koffeinkalkulatoren.

Når det skal undersøkes

De aller fleste tilfeller er ufarlige, men unntaksvis kan hjertebank være uttrykk for livsfarlige rytmeforstyrrelser. Skillelinjene fra fagkildene:

Se symptomer på hjerteinfarkt og atrieflimmer.

Det som ikke er betryggende

To ting peker motsatt vei av magefølelsen, og begge er verdt å ha med:

• Å ikke kjenne noe er ingen garanti. Mange med rytmeforstyrrelser registrerer dem ikke i det hele tatt — fraværet av følelse sier lite om hva hjertet gjør
• Hyppig hjertebank er ikke helt nøytralt. En studie publisert i 2012, basert på funn fra Tromsøundersøkelsen, viser at hyppig opplevelse av hjertebank sannsynligvis øker risikoen for å få atrieflimmer senere i livet

Ingen av delene betyr at ekstraslag i seg selv er farlige. De betyr at «jeg kjenner ingenting» og «jeg kjenner det ofte» begge er dårlige beslutningsgrunnlag alene — det er symptombildet rundt som avgjør.

Hvordan det utredes

Blir hjertebanken plagsom, eller har du kjent hjertesykdom, brukes EKG — eventuelt med langtidsregistrering. Utfordringen er velkjent: rytmeforstyrrelsen må inntreffe mens opptaket går.

Derfor finnes flere varianter: små opptakere som registrerer EKG når man holder dem med begge hendene, og ørsmå opptakere som legges under huden og kan registrere i to til tre år.

Om ventetid: den veiledende fristen for gruppen rytmeforstyrrelser, hjertebank og synkoper er 12 uker. Men ved en sykehistorie som klart taler for uskyldige ekstrasystoler — hos en fysisk aktiv person uten andre symptomer enn palpitasjoner, og uten risikofaktorer — kan lengre frist vurderes, inntil 26 uker. Blant risikofaktorene som teller: familiehistorie med alvorlig arytmi, hjertemuskelsykdom eller prematur, plutselig død.

Det du kan gjøre selv

Rådet fra NHI er nøkternt: prøv å unngå situasjoner eller stoffer du vet gir deg hjertebank. Mange opplever at det å kutte ned på hjertestimulerende midler — kaffe, alkohol, nikotin — gjør at hjertebanken gir seg.

Og hvis uroen er en del av bildet: å vite hva som faktisk skjer i brystet — at det er det normale slaget du kjenner — er i seg selv en del av behandlingen, fordi oppmerksomheten mot hjertet er en av driverne.

Ofte stilte spørsmål