Besvimelse

De to omstendighetene

Vasovagal besvimelse skjer typisk stående, ofte med en utløsende faktor og med forvarsel. To situasjoner passer dårlig med det mønsteret, og begge er alarmtegn:

• Besvimelse under fysisk anstrengelse
• Besvimelse i liggende stilling

Begge bør gi mistanke om hjertesykdom. Grunnen er enkel: den vasovagale mekanismen krever i praksis at blodet må overvinne tyngdekraften. Ligger du, gjør det ikke det — og da må årsaken være noe annet.

Det samme gjelder når forvarselet mangler helt. Besvimer du på grunn av en lengre pause i hjerterytmen, faller du ofte helt brått sammen — og føler deg som regel helt fin like etterpå.

Hvorfor beskrivelsen betyr mest

Diagnosen stilles oftest ut fra sykehistorien, og ved at det ikke er tegn på hjertesykdom. Derfor er dette rådet mer verdt enn det høres ut: det er viktig at den som ser at noen besvimer, legger merke til hvordan det skjer. Gode opplysninger om dette kan være til stor hjelp i utredningen.

Fire spørsmål avgjør dessuten om det i det hele tatt var en synkope: var det fullstendig bevissthetstap, kom det raskt, varte det kort, og var personen raskt helt seg selv igjen uten ettervirkninger? Er svaret ja på alle, er synkope overveiende sannsynlig.

Se hjertebank.

Tallene

De aller fleste opplever bare ett anfall og oppsøker ikke lege for det. Blant barn under 18 år har 15 prosent hatt minst ett tilfelle av bevissthetstap, og blant eldre i institusjon forekommer besvimelse hos omkring 6 prosent hvert år.

Merk den siste raden: at man ikke finner årsaken i nesten en tredel av tilfellene, er en del av bildet — ikke et tegn på dårlig utredning.

Når det er ufarlig

Selve bevissthetstapet ved vasovagal synkope er ufarlig, og tilstanden behøver ingen behandling. Mekanismen er en kombinasjon av langsom puls, blodtrykksfall og utvidelse av blodårene, slik at mindre blod strømmer til hjernen.

Men to ting hører med:

• Skaderisikoen under selve episoden er reell — man siger sammen eller faller over ende
• Kan man ikke sikkert slå fast at besvimelsen var vasovagal, bør det gjøres videre undersøkelser. Det er alvorlig sykdom man utelukker, ikke bekrefter

Forebyggingen er lavteknologisk: regelmessig inntak av mat og drikke, å sette seg eller legge seg ned med én gang forvarselet kommer — nettopp for å hindre fall og skader — og å unngå situasjoner som ofte har utløst besvimelse.

Utredningen

Sykehistorie og klinisk undersøkelse er ofte nok. Blir det behov for mer, finnes flere veier:

• Langtids-EKG eller implantert loop-recorder ved mistanke om at pauser i hjerterytmen spiller en rolle
• Genetisk utredning dersom øvrige undersøkelser gir mistanke om sjeldne, arvelige hjertemuskel- eller rytmeforstyrrelsessykdommer

Om vippetest: du ligger på en benk, festet med stropper og koblet til EKG og blodtrykksmåling, og benken vippes opp til 70 grader i inntil rundt 20 minutter. Testen kan gi blodtrykksfall eller pauser i hjerterytmen og styrke mistanken om refleksbesvimelse — men det er uklart hvilke konsekvenser ulike resultater skal ha, og den gjøres derfor sjelden nå for tiden.

Kjøring og førerkort

Dette er delen folk oftest ikke vet om. Etter ett anfall med bevissthetsforstyrrelse eller synkope uten avklart årsak, skal videre kjøring opphøre inntil forsvarlig utredning er gjort.

• Reflekssynkoper opptrer normalt ikke i sittende stilling, og medfører dermed liten trafikksikkerhetsrisiko
• Men mangler forvarsel, utløsende faktorer eller posturale faktorer, vurderes tilfellet i stedet etter bestemmelsen om synkope uten avklart årsak
• For førerkortgruppe 2 og 3 er utredning hos relevant spesialist — som regel kardiolog — et ubetinget vilkår

Terskelen er ulik for gruppene: «lav» og «svært lav» årlig risiko for nytt anfall betyr inntil 20 prosent for førerkortgruppe 1, og inntil 2 prosent for gruppe 2 og 3.

Se søvnapné og førerkort og legemidler og bilkjøring.

Ofte stilte spørsmål