Bekkenleddsmerter

Hva navnet skjuler

Under svangerskapet påvirkes leddforbindelsene i bekkenet av hormoner, slik at de blir mer føyelige. Det er en naturlig prosess som klargjør bekkenet for fødselen — og hos noen utløser den økte bevegeligheten smerter.

Derfor er «bekkenløsning» et misvisende ord: ingenting løsner. Fagbetegnelsen er bekkenleddsmerter — smerter fra iliosakralleddene og/eller symfysen som oppstår under svangerskap eller rett etter fødsel, og der ingen annen årsak kan påvises.

Skillet har en praktisk side: bekkenløsning i seg selv skal ikke gi funksjonshemmende plager. Det er smerten og funksjonstapet som er tilstanden — ikke bevegeligheten.

Hvor vanlig det er

Rygg- og/eller bekkenleddsmerter oppleves av omkring halvparten av alle gravide, i varierende grad. Internasjonalt rapporteres insidensen av bekkenleddsmerter til rundt 20 prosent under svangerskapet.

Tilstanden er vanligst i siste trimester, og er den hyppigste årsaken til sykmelding under svangerskapet.

Diagnosen stilles på grunnlag av grundig sykehistorie, hvor smerten sitter, og positive kliniske tester — ikke på bildediagnostikk.

Hvile og aktivitet hører sammen

Dette er punktet som oftest blir gjort halvt. Veilederen sier at god og kortvarig hvile i gode hvilestillinger kan være nyttig — og i samme setning at god hvile bør kombineres med tilpasset fysisk aktivitet.

De fleste klarer en eller annen form for fysisk aktivitet med bekkenleddsmerter, men hva som går varierer sterkt: noen får smerter av å gå, men ikke av å sykle. Svømming kan være et godt alternativ, og vanngymnastikk har vist gode resultater i noen studier.

Smerte kan reduseres og funksjon bedres gjennom kroppsbevissthet og spesifikk funksjonell trening. Ved behov henvises det til individualisert fysioterapi som er målrettet og evalueres underveis.

Kvinnene kan dessuten ha god nytte av betryggende, kunnskapsbasert informasjon. Det står som et eget punkt i veilederen — informasjonen er en del av behandlingen.

Tiltakene, med forbeholdene

Smertestillende som paracetamol kan forsøkes for kvinner som har mye smerter om natten og sover dårlig. Se legemidler i svangerskapet.

Sykmelding er ikke gitt

Helsedirektoratets sykmelderveileder er tydelig på at dette vurderes individuelt: sykmelding er ikke nødvendig hvis funksjonen er god nok og/eller arbeidet kan tilrettelegges.

• Avventende sykmelding er et alternativ som første tiltak
• Ved moderat påvirkning kan kort gradert sykmelding være nødvendig, avhengig av belastningen i jobben
• Ved sterkt nedsatt funksjon vil noen ha behov for sykmelding fram til fødselspermisjon
• Reisetilskudd kan vurderes for å minske belastningen

Poenget er at sykmeldingsbehovet er en balanse mellom tilstanden og arbeidskravene — og at arbeidsoppgavene kan endres i samråd med arbeidsgiver. Samme diagnose gir svært ulikt behov.

Etterpå — og en myte om amming

Prognosen er god. I en stor svensk studie var nesten samtlige bra ved etterkontroll etter tolv uker.

Ammestopp gir ikke raskere tilfriskning, og amming anbefales også for kvinner med bekkenleddsmerter. Det er verdt å si tydelig, fordi rådet om det motsatte fortsatt sirkulerer.

De som har hatt særlig store smerter under svangerskapet er mest utsatt for langvarige plager. Prognostiske faktorer for vedvarende smerter etter fødsel er alvorlighetsgraden i svangerskapet og symptomer på angst og depresjon — det siste er en grunn til å nevne hvordan man har det psykisk, ikke bare hvor det gjør vondt.

Ved ny graviditet kan det være risiko for at plagene kommer tilbake, men symptomene takles ofte bedre — og det er ikke holdepunkter for at smertene vedvarer etter flere fødsler.

Se barseldepresjon og fødselsstart — noen fysioterapeuter veileder også i fødestillinger som er gode for bekkenet.

Ofte stilte spørsmål