Graviditet

Barseldepresjon

De fleste kjenner på noe de første dagene. Barseltårer rammer mellom halvparten og åtti prosent, kommer gjerne fire til fem dager etter fødselen og går over på et par dager — det regnes ikke som sykdom. Det som varer lenger, og som farger hele dagen, er noe annet.

Barseltårer: 50–80 % Går over på dager EPDS er ikke en diagnose Praksis varierer Ingen registrering

Oppdatert 3. september 2026

Hvor lenge, og hvordan

Siden gir ingen skår og stiller ingen diagnose. Den viser hva som skiller de vanlige første dagene fra noe som bør tas opp — og hvem du tar det opp med.

Hvor lenge siden fødselen?

uker

Hvor lenge har det vart?

Hva kjenner du på?

Hold Ctrl for å velge flere

Hvem gjelder det?

Tre forskjellige ting

Tilstand	Hvor vanlig og hvor lenge
Barseltårer (postpartum blues)	Mellom 50 og 80 prosent. Kommer i uken etter fødselen, mest uttalt fire til fem dager etter, og varer gjerne et par døgn. Hovedsakelig hormonelt betinget, og klassifiseres ikke som sykdom.
Barseldepresjon	Varer lenger og preger hele dagen. Det er dette som skal fanges opp og behandles.
Barselpsykose	Sjelden — omkring én til to promille av de fødende. Akutt tilstand, som regel like etter eller i løpet av de første ukene, og krever vanligvis sykehusinnleggelse.

Poenget med å skille er praktisk: barseltårer trenger hvile og folk rundt seg, ikke behandling. En depresjon trenger noe mer — og skillet ligger i varighet og i hvor mye det farger dagen, ikke i hvor mye man gråter.

Hva EPDS er — og hva det ikke er

Edinburgh Postnatal Depression Scale ble utviklet i England på 1980-tallet og er oversatt til en rekke språk. Det er et screeningverktøy, ikke en diagnose.

Begrensningene er kjent og beskrevet: sammenlignet med et klinisk diagnostisk intervju er det både en fare for falskt positive resultater og en risiko for å overse en depresjon — hvilken av dem som dominerer avhenger av hvor terskelverdien settes. Et skjema erstatter derfor ikke samtalen; det åpner den.

I det som kalles Edinburgh-metoden inngår skjemaet sammen med en samtale om kvinnens psykiske helse, og ved behov et begrenset antall støttesamtaler med helsesykepleier. Det er kombinasjonen som er metoden, ikke skjemaet alene.

Hvorfor noen blir spurt og andre ikke

Dette forvirrer mange: en venninne i nabokommunen fikk et skjema på helsestasjonen, du fikk det ikke. Forklaringen er at Norge ikke har nasjonal screening for barseldepresjon.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vurderte spørsmålet og konkluderte med at screening med EPDS ikke bør innføres som et nasjonalt tilbud på nåværende tidspunkt — blant annet fordi et slikt program ikke oppfyller WHOs kriterier for når screening bør gjennomføres.

Resultatet er at praksis varierer: noen kommuner og bydeler screener alle, noen gjør det på indikasjon, og noen gjør det ikke i det hele tatt. At du ikke ble spurt betyr altså ingenting om deg.

Og det motsatte gjelder også: at du ikke fikk spørsmålet, er ingen grunn til å la være å ta det opp selv.

Paradokset

Norge har gratis, offentlig tilgjengelig svangerskapsomsorg, og mer enn 95 prosent av målgruppen bruker helsestasjonen for de minste barna. Likevel er det bare en liten andel av kvinnene med barseldepresjon som fanges opp og får behandling.

Grunnen som fagfolk peker på er ikke mangel på kontaktpunkter, men skam: fordi det er skambelagt å streve i denne perioden, skjuler mange hvor vanskelig de egentlig har det. Det gjør det vanskelig både for helsepersonell og for familien rundt å se hvem som sliter.

Det er verdt å vite når man vurderer om man skal si noe. Følelsen av at «alle andre får det til» er en del av tilstanden, ikke et bevis på noe.

Det gjelder ikke bare den som fødte

Også fedre og partnere kan rammes. To ting gjør det vanskeligere å oppdage:

Verktøyene er laget for kvinner. EPDS ble utviklet med hovedfokus på mødre, og symptomer som er vanligere hos menn — irritabilitet og økt alkoholbruk — fanges ikke like godt opp
Færre kontaktpunkter. Mens den som har født møter jordmor, fastlege og helsestasjon tett, har partneren tradisjonelt langt færre møter med helsetjenesten i denne perioden

Kjenner du deg igjen som partner, er fastlegen inngangen — og du trenger ikke vente på å bli spurt.

Hvor du tar det opp

Hvem	Når
Helsestasjonen	Den naturlige inngangen i barseltiden — de har samtaler om psykisk helse som en del av tilbudet
Jordmor eller fastlege	Også ved plager i svangerskapet
Legevakt 116 117	Når det ikke kan vente til neste dag
Mental Helses hjelpetelefon 116 123	Døgnåpen, for deg eller pårørende
113	Ved akutt fare

Se helsestasjonsprogrammet for de faste kontaktpunktene det første året, og CBT-I dersom søvnen har blitt et problem i seg selv.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på barseltårer og barseldepresjon?

Varighet og hvor mye det farger dagen. Barseltårer rammer mellom 50 og 80 prosent, kommer i uken etter fødselen, er mest uttalt fire til fem dager etter og varer gjerne et par døgn — hovedsakelig hormonelt betinget, og det klassifiseres ikke som sykdom. En depresjon varer lenger og preger hele dagen. Skillet ligger altså ikke i hvor mye man gråter.

Hva er EPDS?

Edinburgh Postnatal Depression Scale, et screeningverktøy utviklet i England på 1980-tallet. Det er ikke en diagnose: sammenlignet med et klinisk diagnostisk intervju finnes både fare for falskt positive resultater og risiko for å overse en depresjon, avhengig av hvor terskelen settes. I Edinburgh-metoden brukes skjemaet sammen med en samtale, og ved behov støttesamtaler med helsesykepleier.

Hvorfor ble jeg ikke spurt på helsestasjonen?

Fordi Norge ikke har nasjonal screening for barseldepresjon. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering konkluderte med at EPDS-screening ikke bør innføres som et nasjonalt tilbud på nåværende tidspunkt, blant annet fordi det ikke oppfyller WHOs kriterier for screening. Praksis varierer derfor: noen kommuner screener alle, noen på indikasjon, noen ikke i det hele tatt.

Hvorfor er det så få som får hjelp?

Ikke på grunn av manglende kontaktpunkter — Norge har gratis svangerskapsomsorg, og mer enn 95 prosent bruker helsestasjonen. Fagfolk peker i stedet på skam: fordi det er skambelagt å streve i denne perioden, skjuler mange hvor vanskelig de har det, og da blir det vanskelig både for helsepersonell og familien å se hvem som sliter.

Kan partneren også få barseldepresjon?

Ja. Det oppdages sjeldnere av to grunner: screeningverktøyene er utviklet med hovedfokus på kvinner, slik at symptomer som er vanligere hos menn — irritabilitet og økt alkoholbruk — ikke fanges like godt opp, og partneren har tradisjonelt langt færre kontaktpunkter med helsetjenesten i denne perioden. Fastlegen er inngangen.

Hva er barselpsykose?

En sjelden, akutt tilstand som rammer omkring én til to promille av de fødende. Den inntreffer vanligvis like etter fødselen eller i løpet av de første ukene, og krever som regel innleggelse på sykehus. Den er noe helt annet enn både barseltårer og barseldepresjon.

Om denne kalkulatoren

Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og Tidsskrift for Norsk psykologforening
Barseltårer: 50–80 % · mest uttalt 4–5 dager etter fødselen · ikke klassifisert som sykdom
EPDS: Screeningverktøy, ikke diagnose — og Norge har ikke nasjonal screening
Dataene dine: Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
Publisert: 3. september 2026
Neste gjennomgang: mars 2027

Medisinsk forbehold. Siden stiller ingen diagnose og beregner ingen skår — EPDS er et klinisk verktøy som brukes sammen med en samtale, ikke noe man scorer seg selv på. Kjenner du deg nedstemt over tid, ta det opp med helsestasjonen, jordmor eller fastlegen. Ved behov for noen å snakke med: Mental Helses hjelpetelefon 116 123, døgnåpen. Ved akutt fare: 113.