produkter-norgeKalkulatorer
Baby og barn

Skjermrådene

Helsedirektoratets nasjonale skjermråd gir tydelige timetall — under 2 år bør skjerm unngås, 2–5 år maksimalt en halv til én time. Men rådene sier selv at tidsbegrensning bare er én måte: hva skjermen brukes til, og i hvilke situasjoner, er like viktig.

Under 2 år: unngås 2–5 år: 0,5–1 time 6–12 år: 1–1,5 time 13–18 år: 1,5–3 timer Ingen registrering
Oppdatert 3. september 2026

Barnets alder og vaner

Rådene gjelder fritiden — ikke tid i barnehage, på skolen, til skolearbeid eller jobb.

år
t/dag

Hold Ctrl for å velge flere

Grensene per alder

AlderRåd for fritiden
Under 2 årSkjermbruk bør unngås
2–5 årMaksimalt 0,5–1 time daglig, gjerne mindre
6–12 årMaksimalt 1–1,5 time daglig, gjerne mindre
13–18 årMaksimalt 1,5–3 timer daglig, gjerne mindre

En praktisk måte å følge rådet er å gradvis tillate mer skjermtid etter hvert som barnet blir eldre — for eksempel maks én time for en 6-åring, gradvis økt til maks halvannen time når barnet er tolv.

Legg merke til «gjerne mindre», som står i alle tre tallrådene. Tallene er tak, ikke mål.

Hva rådene faktisk gjelder

To avgrensninger er verdt å ha klart for seg før man måler seg mot tallene:

Rådene ble først publisert i juni 2025 og sist faglig endret i januar 2026, etter en høringsrunde med over 3500 innspill. De er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Det som er like viktig som tiden

Her er poenget som lett forsvinner i overskriftene om timetall. Rådene sier det selv: tidsbegrensning er én måte å regulere barnets skjermbruk på — men det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til, og i hvilke situasjoner den brukes.

Og de er konkrete om at ikke all skjermtid er lik:

For de yngste stilles det tydeligere krav til innholdet: bruker barn på 2–5 år skjerm, bør de voksne legge til rette for at det skjer i en trygg og sosial kontekst — at den voksne aktivt engasjerer seg i det som skjer på skjermen, og at innholdet er alderstilpasset, pedagogisk og reklamefritt.

Rådene til de voksne

Disse går igjen i alle aldersgruppene, og retter seg mot foreldrene, ikke barnet:

For barn under 2 år kommer ett til: unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating.

For barn mellom 6 og 12 år går rådet lenger enn tid: voksne bør begrense barnets tilgang til enheter med internett, for eksempel smarttelefon. Må barnet ha mobiltelefon, bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen faktisk må ha for å møte barnets behov.

Se søvn hos små barn og ungdom og døgnrytme.

Begrunnelsen

Grunnen til at rådene er strengest for de aller yngste er ikke skjermen i seg selv, men det den fortrenger: små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn.

Direktoratet beskriver konsekvensen av brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn i klare ordelag: barnet kan miste viktig støtte til å forstå det som skjer rundt seg — og i verste fall kjenne seg avvist.

Det forklarer hvorfor så mange av rådene handler om de voksnes skjermbruk, og ikke bare barnets. En forelder som svarer på meldinger under måltidet, bryter det samspillet like effektivt som en skjerm foran barnet.

Kunnskapsgrunnlaget inkluderer en paraplyoversikt fra 2024 om skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motoriske utvikling.

Praktisk

Se helsestasjonsprogrammet — skjermbruk er et av temaene som tas opp der.

Ofte stilte spørsmål

Hva er skjermrådene for de ulike aldersgruppene?

For barn under 2 år bør skjermbruk unngås. Barn 2–5 år bør begrense skjermbruk til maksimalt en halv til én time daglig på fritiden, gjerne mindre. Barn 6–12 år til maksimalt én til halvannen time, og ungdom 13–18 år til maksimalt halvannen til tre timer — begge deler gjerne mindre.

Teller skjermtid på skolen med?

Nei. Rådene gjelder barn og unge fra 0 til 18 år og deres foresatte i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Det er fritidsbruken tallene handler om.

Er timetallet det viktigste?

Ikke alene. Rådene sier selv at tidsbegrensning bare er én måte å regulere barnets skjermbruk på, og at det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til og i hvilke situasjoner. Å se film eller spille med venner kan være en sosial og meningsfull aktivitet, og innhold som støtter skoleferdigheter kan stimulere læring.

Hvilke råd gjelder de voksne?

Å begrense egen skjermbruk og ha skjermfrie perioder, å unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser, å sørge for at skjermbruk ikke går på bekostning av fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill, og å unngå skjerm siste time før leggetid og på soverommet. For barn under to år kommer i tillegg å unngå skjerm under måltider, amming og flaskemating.

Hvorfor er rådet strengest for de minste?

Fordi små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn kan gjøre at barnet mister viktig støtte til å forstå det som skjer rundt seg, og i verste fall kjenner seg avvist. Det er også derfor mange av rådene handler om de voksnes egen skjermbruk.

Hvor kommer rådene fra?

De er nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet, utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, først publisert i juni 2025 og sist faglig endret i januar 2026 etter en høringsrunde med over 3500 innspill. Nasjonale faglige råd gis på områder med lite faglig uenighet, og bruker formuleringer som «bør» og «anbefaler».

Om denne kalkulatoren

Kilder
Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte, samt Helsebiblioteket og helsenorge.no
Status
Først publisert juni 2025, sist faglig endret januar 2026, etter høring med over 3500 innspill
Virkeområde
Fritiden — ikke tid i barnehage, på skolen, til skolearbeid eller jobb
Dataene dine
Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
Publisert
3. september 2026
Neste gjennomgang
mars 2027
Medisinsk forbehold. Rådene gjelder fritiden og er formulert som «bør» og «gjerne mindre» — de er tak, ikke mål, og tidsbegrensning er bare én del av dem. Faglige råd oppdateres; sjekk helsedirektoratet.no for gjeldende versjon. Er du bekymret for barnets skjermbruk, utvikling eller trivsel, ta det opp med helsestasjonen eller skolehelsetjenesten.