Skjermrådene
Helsedirektoratets nasjonale skjermråd gir tydelige timetall — under 2 år bør skjerm unngås, 2–5 år maksimalt en halv til én time. Men rådene sier selv at tidsbegrensning bare er én måte: hva skjermen brukes til, og i hvilke situasjoner, er like viktig.
Barnets alder og vaner
Rådene gjelder fritiden — ikke tid i barnehage, på skolen, til skolearbeid eller jobb.
Hold Ctrl for å velge flere
Mot rådene
| Punkt | Hva som gjelder |
|---|
Grensene per alder
| Alder | Råd for fritiden |
|---|---|
| Under 2 år | Skjermbruk bør unngås |
| 2–5 år | Maksimalt 0,5–1 time daglig, gjerne mindre |
| 6–12 år | Maksimalt 1–1,5 time daglig, gjerne mindre |
| 13–18 år | Maksimalt 1,5–3 timer daglig, gjerne mindre |
En praktisk måte å følge rådet er å gradvis tillate mer skjermtid etter hvert som barnet blir eldre — for eksempel maks én time for en 6-åring, gradvis økt til maks halvannen time når barnet er tolv.
Legg merke til «gjerne mindre», som står i alle tre tallrådene. Tallene er tak, ikke mål.
Hva rådene faktisk gjelder
To avgrensninger er verdt å ha klart for seg før man måler seg mot tallene:
- Rådene gjelder barn og unge fra 0 til 18 år og deres foresatte — i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Skjermen på skolen teller altså ikke inn i timetallet
- De er nasjonale faglige råd, en sjanger som brukes på områder med lite faglig uenighet, men der det er behov for nasjonale råd og praktiske eksempler. Språket er «bør» og «kan» — «skal» og «må» brukes bare der det sjelden er forsvarlig å la være
Rådene ble først publisert i juni 2025 og sist faglig endret i januar 2026, etter en høringsrunde med over 3500 innspill. De er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Det som er like viktig som tiden
Her er poenget som lett forsvinner i overskriftene om timetall. Rådene sier det selv: tidsbegrensning er én måte å regulere barnets skjermbruk på — men det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til, og i hvilke situasjoner den brukes.
Og de er konkrete om at ikke all skjermtid er lik:
- Å se en film eller spille med venner kan være en sosial og meningsfull aktivitet
- Mange bruker skjerm til å opprettholde kontakt med familie og venner
- Skjermbruk kan stimulere til læring og utvikling — for eksempel innhold som støtter skoleferdigheter
For de yngste stilles det tydeligere krav til innholdet: bruker barn på 2–5 år skjerm, bør de voksne legge til rette for at det skjer i en trygg og sosial kontekst — at den voksne aktivt engasjerer seg i det som skjer på skjermen, og at innholdet er alderstilpasset, pedagogisk og reklamefritt.
Rådene til de voksne
Disse går igjen i alle aldersgruppene, og retter seg mot foreldrene, ikke barnet:
- Begrens egen skjermbruk og sørg for å ha skjermfrie perioder
- Unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- Sørg for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill
- Sørg for at barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid, og ikke har tilgang til skjerm på soverommet
For barn under 2 år kommer ett til: unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating.
For barn mellom 6 og 12 år går rådet lenger enn tid: voksne bør begrense barnets tilgang til enheter med internett, for eksempel smarttelefon. Må barnet ha mobiltelefon, bør de voksne vurdere hvilke funksjoner telefonen faktisk må ha for å møte barnets behov.
Begrunnelsen
Grunnen til at rådene er strengest for de aller yngste er ikke skjermen i seg selv, men det den fortrenger: små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn.
Direktoratet beskriver konsekvensen av brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn i klare ordelag: barnet kan miste viktig støtte til å forstå det som skjer rundt seg — og i verste fall kjenne seg avvist.
Det forklarer hvorfor så mange av rådene handler om de voksnes skjermbruk, og ikke bare barnets. En forelder som svarer på meldinger under måltidet, bryter det samspillet like effektivt som en skjerm foran barnet.
Kunnskapsgrunnlaget inkluderer en paraplyoversikt fra 2024 om skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motoriske utvikling.
Praktisk
- Faste rammer for hvor og når skjermen kan brukes gjør det forutsigbart — for eksempel et bestemt tidsrom, slik at barnet vet når det er skjermtid og når det ikke er det
- Sett opp faste tider for andre aktiviteter — tur, utetid, lek på barnets premisser
- Engasjer deg i innholdet: snakk om det som skjer, og spør barnet hvordan det opplever det
- Bruk kveldsmodus for å begrense blått lys, og la telefoner og digitale enheter ligge utenfor soverommet
Se helsestasjonsprogrammet — skjermbruk er et av temaene som tas opp der.
Ofte stilte spørsmål
Hva er skjermrådene for de ulike aldersgruppene?
For barn under 2 år bør skjermbruk unngås. Barn 2–5 år bør begrense skjermbruk til maksimalt en halv til én time daglig på fritiden, gjerne mindre. Barn 6–12 år til maksimalt én til halvannen time, og ungdom 13–18 år til maksimalt halvannen til tre timer — begge deler gjerne mindre.
Teller skjermtid på skolen med?
Nei. Rådene gjelder barn og unge fra 0 til 18 år og deres foresatte i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Det er fritidsbruken tallene handler om.
Er timetallet det viktigste?
Ikke alene. Rådene sier selv at tidsbegrensning bare er én måte å regulere barnets skjermbruk på, og at det er like viktig å regulere hva skjermen brukes til og i hvilke situasjoner. Å se film eller spille med venner kan være en sosial og meningsfull aktivitet, og innhold som støtter skoleferdigheter kan stimulere læring.
Hvilke råd gjelder de voksne?
Å begrense egen skjermbruk og ha skjermfrie perioder, å unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser, å sørge for at skjermbruk ikke går på bekostning av fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill, og å unngå skjerm siste time før leggetid og på soverommet. For barn under to år kommer i tillegg å unngå skjerm under måltider, amming og flaskemating.
Hvorfor er rådet strengest for de minste?
Fordi små barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner og andre barn. Brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn kan gjøre at barnet mister viktig støtte til å forstå det som skjer rundt seg, og i verste fall kjenner seg avvist. Det er også derfor mange av rådene handler om de voksnes egen skjermbruk.
Hvor kommer rådene fra?
De er nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet, utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, først publisert i juni 2025 og sist faglig endret i januar 2026 etter en høringsrunde med over 3500 innspill. Nasjonale faglige råd gis på områder med lite faglig uenighet, og bruker formuleringer som «bør» og «anbefaler».
Om denne kalkulatoren
- Kilder
- Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte, samt Helsebiblioteket og helsenorge.no
- Status
- Først publisert juni 2025, sist faglig endret januar 2026, etter høring med over 3500 innspill
- Virkeområde
- Fritiden — ikke tid i barnehage, på skolen, til skolearbeid eller jobb
- Dataene dine
- Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027