Søvn hos små barn

Normalvariasjonen

De fleste barn i alderen 0 til 2 år sover mellom 12 og 15 timer gjennom døgnet. Men spennet rundt det er stort: variasjoner fra 10 til 18 timer er normalt, og det samme gjelder for barn mellom 6 og 12 måneder.

Det er åtte timers forskjell mellom ytterpunktene i et normalspenn. Derfor sier et enkelt timetall lite alene — søvnbehovet varierer fra barn til barn.

Barn på denne alderen klarer gradvis å være mer våkne over tid. Vær forberedt på at søvnrytmen vil variere: i perioder med vekst og utvikling kan barn ha behov for mer støtte både for å sovne og for å sove videre.

Målestokken som faktisk gjelder

Helsenorge formulerer det enkelt: virker barnet uthvilt og ser ut til å ha det bra, kan det være tegn på at det har fått nok søvn.

Og motsatt vei: for lite søvn kan gi misnøye og uro.

Det er en mer brukbar test enn å telle timer, nettopp fordi normalspennet er så vidt. Et barn som sover elleve timer og er fornøyd og opplagt, trenger ikke sove mer fordi et diagram sier femten.

Om nattlige oppvåkninger

De fleste barn våkner fortsatt om natten. Noen våkner et par ganger, andre oftere — og tallet er verdt å kjenne til: ved seks måneders alder våkner to av tre barn om natten.

Når barnet våkner, er rådet å unngå aktiviteter og belysning som kan forstyrre døgnrytmen. Natten skal fortsatt oppleves som natt.

Våkner barnet svært ofte og har lite sammenhengende søvn, kan dere se om det hjelper å:

• være rolig til stede
• stryke lett på barnet
• samle armene inntil kroppen i det barnet ser ut til å våkne

Se nattskrekk og søvngjengeri for det som skjer senere i barneårene.

Det som skjer ved 3–4 måneder

Melatonin er hormonet som hjelper kroppen å forstå når det er tid for å sove. Nyfødte har ikke denne rytmen på plass — men ved 3 til 4 måneders alder begynner barn å produsere hormonet selv, på kveldstid.

Det er en viktig overgang i søvnreguleringen, og den er noe man kan hjelpe fram:

• Dagslys og aktivitet på dagtid
• Dempet lys og stimulering om kvelden

Til sammen hjelper det barnet med å skille mellom dag og natt — som er hele poenget med en døgnrytme. Se mørketid og lys for hvordan det samme prinsippet gjelder voksne på våre breddegrader.

I denne alderen kan dere også etablere en fast kveldsrutine. Et bad, dempet belysning og andre rolige aktiviteter kan gjøre det enklere for barnet å sovne.

Skjerm og søvn

Et ekspertpanel som har gjennomgått forskningslitteraturen konkluderer med at skjermbruk generelt har negativ påvirkning på søvn blant barn og unge.

For de minste er funnene konkrete: skjermbruk på kvelden blant barn 0–5 år er korrelert med senere leggetid, økte innsovningsvansker, dårligere søvnkvalitet, flere oppvåkninger og kortere søvnlengde, sammenlignet med barn som ikke brukte skjerm på kvelden. For barn mellom 5 og 18 år er skjerm på soverommet korrelert med kortere søvnlengde.

De nasjonale faglige rådene er dermed:

• Unngå skjerm den siste timen før leggetid
• Ingen tilgang til skjerm på soverommet — telefoner og digitale enheter kan ligge utenfor
• Bruk kveldsmodus for å begrense blått lys om kvelden
• Gode leggerutiner der man leser eller synger for barnet, bidrar til å unngå skjerm i tiden før leggetid

Rådet som er lettest å overse: voksne kan være gode rollemodeller ved selv å legge bort mobiltelefonen om kvelden og natten. For barn 2–5 år er anbefalingen dessuten å begrense skjermbruk på fritiden til maksimalt en halv til én time daglig, gjerne mindre.

Hva denne siden ikke sier

Den anbefaler ingen bestemt søvntreningsmetode. Rådene over er de helsemyndighetene faktisk gir: normalvariasjonen, døgnrytmen, kveldsrutinen og skjermen.

Er dere bekymret for barnets søvn — eller for deres egen, som i praksis styres av barnets — er helsestasjonen stedet å ta det opp. De kjenner barnet og kan vurdere helheten.

Se også søvndagbok, som kan brukes til å se mønsteret framfor enkeltnetter.

Ofte stilte spørsmål