Kosttilskudd og doping

Ansvaret som ikke kan flyttes

Antidoping Norge formulerer det uten forbehold: all bruk av kosttilskudd og eventuelt inntak av forbudte stoffer gjennom kosttilskudd er utøverens ansvar.

Det betyr at «det sto ikke på boksen» ikke er et forsvar. Både norske og utenlandske utøvere har blitt utestengt for doping på grunn av inntak av kosttilskudd med forbudte stoffer.

Og konsekvensen sies like direkte: den eneste måten en utøver kan være sikker på å unngå utilsiktet doping etter bruk av kosttilskudd, er å ikke bruke slike produkter.

Antidoping Norge får jevnlig spørsmål fra både produsenter, utøvere og støtteapparat om en garanti på at et tilskudd er trygt. De vil aldri kunne gi en slik garanti — de kan bare informere om hvorvidt konkrete stoffer står på WADAs dopingliste.

Tre måter det skjer på

Den siste er den mest ubehagelige, fordi den rammer også den som gjør jobben og sjekker.

Hvor stort problemet er

• Studier anslår at mellom 40 og 100 prosent av idrettsutøvere, både på bredde- og elitenivå, bruker kosttilskudd
• 6 til 9 prosent av alle internasjonale dopingsaker anslås å skyldes forurensede kosttilskudd
• I en studie fra Antidoping Norge inneholdt 9 prosent av høyrisikotilskuddene som selges mot norske forbrukere forbudte stoffer
• I norsk idrett 2013–2018 mente utøveren i 17 av 82 dopingsaker (21 prosent) at kosttilskudd var kilden. I 8 av tilfellene (10 prosent) ble det bevist med rimelig sikkerhet

Sagt på en annen måte: det er ikke en teoretisk risiko, men det er heller ikke slik at ethvert tilskudd er farlig. Risikoen varierer betydelig mellom produkttyper — og det er der man kan gjøre noe.

Det første røde flagget

Rådet fra fagmiljøet er lett å huske: se etter om produktet hevder å ha en prestasjonsfremmende effekt — altså at det er oppkvikkende, muskeloppbyggende eller hormonregulerende.

Begrunnelsen er nøktern: det er veldig få lovlige stoffer som har den effekten. Lover produktet noe slikt, er sjansen større for at det er noe der som ikke burde vært der.

Høyest risiko knyttes til produkter som hevder å være muskelbyggende, slankende eller oppkvikkende — typisk pre-workout-produkter og ulike testo-boostere eller «anabole» produkter. Disse har ofte mange ulike ingredienser og mangelfull produktdeklarasjon.

Kjøpssted teller også: mye tyder på større risiko ved produkter kjøpt på internett og i utlandet enn ved produkter anskaffet i norske butikker.

Legemidlene, som glemmes

Kosttilskudd får oppmerksomheten, men en betydelig andel av risikoen ligger et annet sted: omkring 15 prosent av norskregistrerte legemidler er i utgangspunktet forbudt å bruke i idretten uten gyldig medisinsk fritak.

• Sjekk alle legemidler du bruker — både reseptpliktige og reseptfrie — i legemiddelsøket hos Antidoping Norge
• Inneholder legemidlet et stoff på dopinglisten, må du sette deg inn i reglene for medisinsk fritak
• Vis stor varsomhet med legemidler kjøpt i utlandet
• Er du mye på samling eller konkurranse i utlandet: noen matvarer i visse land kan inneholde forbudte stoffer

Se legemidler og bilkjøring — et annet område der reseptfritt ikke betyr konsekvensfritt.

Når tilskudd likevel er fornuftig

Antidoping Norge har en restriktiv holdning, men er ikke absolutt: de erkjenner at visse typer kosttilskudd kan være anbefalt i bestemte situasjoner — for eksempel ved mangeltilstander — og at tilskudd unntaksvis kan være et praktisk alternativ til mat og drikke.

Det finnes også en håndfull stoffer med liten, men dokumentert prestasjonsfremmende effekt ved bestemte aktivitetsformer. Men nettopp de produktene som hevder prestasjonsfremmende effekt har økt risiko for å inneholde forbudte stoffer — så påstanden i seg selv er ingen kvalitetsgaranti.

Rådet blir da:

• Optimaliser kostholdet først. Se kostrådene og trenger jeg kosttilskudd
• Ved mistanke om mangeltilstand: ta kontakt med ernæringsfysiolog, ikke med butikken
• Vurder behov, effekt og risiko i samråd med kvalifisert personell

Hvor du finner svar

Norsk idrett har egne ordninger for dette: sertifiseringene Rent Særforbund og Rent Idrettslag for organisasjonsleddene, og Ren Utøver som e-læring for den enkelte. Mange særforbund er sertifisert, noe som forplikter både utøvere, klubber, ansatte og tillitsvalgte.

For konkrete spørsmål er legemiddelsøket og informasjonen om medisinsk fritak hos Antidoping Norge stedet å gå — ikke et diskusjonsforum eller en butikkansatt.

Er du usikker på om noe er greit, er selve usikkerheten et svar i seg selv: siden ansvaret er ditt uansett, er det du som bærer risikoen ved å prøve.

Ofte stilte spørsmål