Tanngnissing

Tegnene andre ser først

Tanngnissing — på fagspråket bruksisme — er ufrivillig gnissing eller pressing av tennene. Det finnes i to former: søvnbruksisme om natten, og våkenbruksisme på dagtid, gjerne i konsentrerte eller stressede øyeblikk.

Felles for begge: musklene jobber uten at du tygger på noe, og kreftene som oppstår er langt større enn ved vanlig tygging.

Mange oppdager det ikke selv. Det er ofte partneren som hører gnissingen om natten, eller tannlegen som ser typisk slitasje, før man selv kobler symptomene til vanen. Derfor kan regelmessige kontroller hos tannlegen avdekke problemet mens det ennå er lite.

Omfanget varierer sterkt: noen gnisser lite og forsiktig, mens andre gnisser hver natt og intenst. Tilstanden regnes som vanlig.

Hva det gjør med tenner og kjeve

Det største problemet ved bruksisme er skader på tennene og kjeven. Den intense muskelsammentrekningen under gnissingen gir smerte i omliggende vev, ledd og muskler — og det kan i sin tur gi:

• Hodepine
• Stiv nakke
• Ømme kjever

Andre tegn som hører med: slitt tannemalje, fliser eller sprekker i tennene, tenner som tåler kaldt og varmt stadig dårligere, og knepping i kjeveleddet eller at kjeven låser seg ved gaping.

To ulemper til nevnes uttrykkelig i fagkildene: forverring av andre tannproblemer, og at man forstyrrer søvnen til partneren sin.

Ett skille er verdt å ta med: kommer plagene brått — med kraftig verk, hevelse i ansiktet eller feber — skyldes det neppe gnissing. Da bør du ta kontakt samme dag.

Hvileposisjonen

Dette er det mest konkrete rådet på siden, og det koster ingenting å prøve:

Å hvile tungen mot ganen, med tennene fra hverandre og leppene lukket, hindrer tanngnissing og spenninger i kjeven.

Poenget er at tennene i hvile ikke skal berøre hverandre. Mange går gjennom dagen med tannradene i kontakt uten å tenke over det — og det er nettopp den stillingen kjevemusklene trenger for å presse.

Ved våkenbruksisme er bevisstgjøring hovedtiltaket: å legge merke til vanen på dagtid, og bruke hvileposisjonen som «standardinnstilling» når du oppdager at tennene er i kontakt.

Skinne og andre tiltak

Skinner som beskytter tennene ved tanngnissing kan skaffes hos tannlegen. En skinne legger seg mellom tannradene og tar imot trykket, slik at tennene gnis mot plast i stedet for mot hverandre.

Om ferdigkjøpte varianter er fagkildene forbeholdne: det finnes skinner å få kjøpt, men det er ikke alle disse som passer like godt — tannlegen kan i så fall skreddersy en.

De øvrige tiltakene retter seg mot det som setter vanen i gang:

• Avspenningsøvelser ved stress — fra selvhjelpsmetoder til profesjonell hjelp
• Reduksjon i alkohol, tobakk eller kaffe
• Roligere kvelder og bedre søvnrutiner

Se søvnvurdering og tannbehandling.

Hva som spiller inn

Bruksisme har sjelden én enkelt forklaring — som regel virker flere faktorer sammen:

• Stress og indre uro. Kjevemusklene «holder igjen» på samme måte som skuldrene spennes
• Søvnforstyrrelser, blant annet søvnapné
• Koffein, alkohol og tobakk
• Enkelte legemidler
• Arvelige faktorer og bittforhold

Tror legen at et legemiddel du bruker er årsaken, kan bytte til annen behandling foreslås. Og skyldes gnissingen en underliggende nevrologisk tilstand, er skinne vanligvis den beste behandlingen, siden selve årsaken er vanskeligere å gjøre noe med.

Søvnapné-koblingen er verdt å følge opp: gnisser du og snorker med pustestopp, kan det ene forklare noe av det andre. Se snorking.

Om kostnader

Tannbehandling for voksne dekkes i utgangspunktet av pasienten selv, men ved skader på tenner eller kjeveledd som krever behandling kan stønad gjennom folketrygden være aktuelt. Det er tannlegen som vurderer om vilkårene er oppfylt, og som kan hjelpe med søknaden.

Denne siden oppgir ingen priser eller refusjonssatser, og anbefaler ingen klinikk. Spør tannlegen om et kostnadsoverslag og om tilstanden din kan gi rett til stønad.

Ofte stilte spørsmål