Føflekkreft

Den vanligste misforståelsen

De fleste tror kontroll av føflekker betyr å holde øye med dem man har. Men helsenorge formulerer det motsatt: melanom kommer oftere som en ny flekk enn i en føflekk du har fra før.

Det endrer hva du ser etter. Det er ikke bare de kjente prikkene som skal følges — det er også nye flekker, og særlig nye flekker som ikke ligner de andre du har.

Det er normalt å ha føflekker, og fram til 30–40-årsalderen er det også normalt at de vokser til omtrent 5 mm. De aller fleste er ufarlige.

ABCDE-regelen

Oppfyller en flekk ett eller flere av kriteriene, bør den undersøkes av lege. Men det viktigste enkeltsymptomet er at føflekken eller den nye flekken er i endring — endring slår de andre bokstavene.

Kreftforeningen sier det slik: symptomene behøver ikke å være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig.

Hvorfor dette er en norsk sak

I 2025 fikk 3097 nordmenn sitt første melanom i huden. Det er omtrent tjue ganger så mange som på 1950-tallet, og Norge er blant landene i verden med høyest forekomst.

Men det som skiller Norge ut er dødeligheten: høyest i Europa, og nest høyest i verden — bare New Zealand ligger over. Sammenlignet med de andre nordiske landene er dødeligheten blant norske menn mer enn 40 prosent høyere, selv om forekomsten er omtrent den samme.

Anslagsvis ni av ti tilfeller henger sammen med UV-stråling fra sol. Den sterke økningen tilskrives endrede solvaner.

Se sol og UV for forebyggingssiden av dette.

Hvorfor menn kommer dårligst ut

Kreftregisteret har undersøkt hvorfor Norge kommer så dårlig ut. Funnet: menn har tykkere svulst ved diagnosen enn kvinner, og oftere spredning.

Forklaringen er ikke ulik tilgang til lege — den er lik for begge kjønn. Forskeren peker i stedet på at menn ikke er like raske til å oppdage hudforandringer, slik at melanomet får vokse uforstyrret lenger.

Ett anatomisk forhold gjør det verre: halvparten av melanomtilfellene hos menn kommer på overkroppen — altså der man ikke ser selv. Det er en praktisk grunn til å be noen se over ryggen, framfor å regne med å oppdage det på egen hånd.

Hvem det rammer

• De fleste som får føflekkreft er over 60 år — der er forekomsten absolutt høyest
• Men melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25 til 49 år
• Fem til ti prosent av tilfellene er arvelige. Solbeskyttelse er ekstra viktig hvis andre i familien har hatt denne kreftformen
• Personer med lys hudtype er mer disponert
• Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, også på steder som sjelden er i sol

Mer enn 20 000 personer i Norge lever med diagnosen.

Den andre hudkreften

Melanom er den alvorligste formen, men ikke den eneste. De vanligste typene ikke-melanom hudkreft — basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom — kommer ofte i ansiktet og på andre områder som har vært mye i sol.

Her er tommelfingerregelen en annen: tegn du bør gå til lege med er de som varer i seks til åtte uker — for eksempel et sår som ikke gror.

Hva som skjer hos legen

Legen gjør en grundig undersøkelse av huden, og bruker gjerne et dermatoskop — et instrument med forstørrelse og lys. Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen, altså hva som har endret seg og over hvor lang tid.

Ved mistanke fjernes føflekken og sendes til laboratoriet. Viser det seg å være melanom, fjernes en større del av området rundt — som regel hos plastikkirurg — for å være sikker på at alt er borte.

Sjansen for å bli helt frisk avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, før den har spredt seg. Det finnes et eget pakkeforløp for føflekkreft.

Terskelen for å få sett på noe bør være lav. Kostnaden ved en unødvendig legetime er liten; kostnaden ved å vente er den Norge betaler i statistikken.

Ofte stilte spørsmål