Pakkeforløp for kreft

Hva et pakkeforløp er

Et pakkeforløp beskriver fire ting: hvordan utredning og behandling organiseres, hvordan det kommuniseres med pasient og pårørende, hvem som har ansvaret — og konkrete forløpstider.

Forløpet starter når et helseforetak mottar en henvisning med begrunnet mistanke om kreft, eller når sykehuset selv starter utredning på et slikt grunnlag. Målet er et forløp uten forsinkelser som ikke er medisinsk begrunnet.

Med utgangspunkt i standardforløpet skal det tilrettelegges et individuelt forløp for hver pasient. Pakkeforløpet er rammen, ikke fasiten.

Fastlegens rolle

For hver krefttype finnes det egne diagnoseveiledere for fastleger, som beskriver hvilke symptomer og funn som gir mistanke. Det er derfor det ikke er tilfeldig hva legen spør om og hvilke prøver som tas før en eventuell henvisning.

Forløpet folk ikke vet finnes

De fleste pakkeforløpene er knyttet til en bestemt krefttype. Men det finnes også et diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft.

Det er laget nettopp for situasjonen der noe er galt, men ingenting peker på et bestemt organ. Man trenger altså ikke en mistanke om en spesifikk kreftform for at et forløp skal kunne startes.

Er du usikker på om symptomene dine «hører hjemme» noe sted, er det verdt å vite at dette forløpet finnes — og at det er fastlegen som eventuelt henviser til det.

Hva du kan spørre om

• Er dette henvist som pakkeforløp? Henvisningen skal merkes.
• Hvor er den sendt? Du skal informeres om det.
• Når kan jeg vente første kontakt? Dette følger av forløpstidene, og du skal få vite det.
• Hva skjer hvis fristen ryker? Ta kontakt med avdelingen — forløpstidene er normer som følges opp.
• Kan jeg ha med noen? Legen kan til og med oppfordre til det. Du husker halvparten av det som blir sagt; en til husker den andre halvparten.

Tallene er offentlige

Forløpstidene måles, og statistikken publiseres offentlig. Alle kan se hvordan sykehusene ligger an mot fristene for de ulike diagnosene, og sammenligne sykehus og forløp på tvers av landet.

Om lag 70 prosent av pasientene i pakkeforløp har forløpstid innenfor nasjonal norm — men andelen varierer mellom forløpene, mellom helseregionene og mellom sykehusene.

En evaluering av ordningen konkluderte med at pakkeforløpene er en betinget suksess: ventetiden er blitt kortere og forløpet bedre organisert, samtidig som helsepersonell påpeker at tid ikke bør være det eneste kvalitetskriteriet.

Ikke det samme som screening

Et pakkeforløp starter fordi noe har gitt mistanke — et symptom, et funn, eller et utslag i et screeningprogram. Screening er derimot systematisk undersøkelse av folk uten symptomer.

Se kreftscreening for de tre nasjonale programmene, og blodprøvepakker for hvorfor bred leting hos symptomfrie er noe annet enn utredning av et symptom.

Ofte stilte spørsmål