1 side

Risiko og screening

Denne kategorien inneholder to slags sider: de nasjonale screeningprogrammene, som leter etter sykdom hos folk uten symptomer, og de akutte situasjonene der minuttene avgjør. I tillegg et avsnitt om alt som ikke er bygget her.

Grunnen er enkel: de fleste verktøyene man forventer under «risiko» er risikoskårer knyttet til behandlingsbeslutninger. De hører hjemme i en konsultasjon, ikke i et skjema på nett. Det som derimot hører hjemme her, er informasjon om hva det offentlige faktisk tilbyr deg — og hva tilbudet ikke kan love.

1 side Formel og kilde nævnt på hver side Ingen kostplaner Intet forlader din enhed

Oppdatert 3. september 2026

Hvor skal du starte

Vet du ikke hvilken, så start med spørsmålet som førte deg hit.

«Skal jeg til mammografi nå?»

50 til 69 år, invitasjon annethvert år. Og aldersgrensen er under utredning.

Kreftscreening → «Hvorfor får jeg ikke innkalling til celleprøve?»

Fordi det programmet bare sender påminnelse — timen bestiller du selv.

Om livmorhalsprogrammet → «Jeg fylte 55 i år»

Da kommer tarmscreeningen. Prøven tas hjemme og sendes inn.

Om tarmscreening → «Kan dette være hjerneslag?»

Prate, smile, løfte — og de symptomene huskeregelen ikke nevner.

Ring 113 → «Puster hen, eller er det gisp?»

Det spørsmålet forsinker hjelpen oftest. Gisp er ikke pust.

HLR → «Hva er risikoen min for hjerteinfarkt?»

Det regner vi ikke ut her — men blodtrykkssiden forklarer hvorfor, og hvor NORRISK 2 finnes.

Om NORRISK 2 →

Kontrollen ved ankomst

Én side om en plikt som følger situasjonen, ikke personen.

Tuberkulosekontroll

Hvem som har plikt og når, hva undersøkelsen består av, og hva som faktisk gjelder om smitte.

innen 14 dagerlite smittsomt

Lungene

Én side der den mest brukte grensen bommer i begge retninger.

Kols og spirometri

Hvem som bør testes, hvorfor nedre normalgrense brukes framfor fast 0,7, og hva kriteriene krever.

mistanke fra 35 årto målinger i stabil fase

Den stille infeksjonen

Én side om en sykdom der behandlingen er kort og trygg — hvis den blir oppdaget.

Hepatitt C-testing

Hvem som bør testes, hva vindusperioden betyr for prøvesvaret, og hvor Norge står mot 2030-målet.

ofte ingen symptomeralle tilbys behandling

Arven

Én side om mønstre som kan skjule seg i en familie uten mange krefttilfeller.

Arvelig kreftrisiko

Kriteriene som utløser henvisning, hvorfor den syke utredes først, og hva loven krever av veiledning.

kan gå gjennom mennsamme side av familien

Det tredje programmet

Én side om screeningen som sender deg omkring ti invitasjoner gjennom livet.

Mammografiprogrammet

Hvem som inviteres når, hva evalueringen viste, og hvilke ulemper programmet selv beskriver.

første invitasjon 48–53fordeler og ulemper

Brannen

Én side om et minstekrav som er kortere enn folk tror — og en test de fleste hopper over.

Brannsikkerhet hjemme

Én røykvarsler per etasje, hørbar med lukket soveromsdør, og ett godkjent slokkeutstyr. Med ansvarsdelingen og hyttereglene.

hør den med lukket dørsamme krav på hytta

Livmorhalsen

Én side om rekkefølgen som ble snudd i 2023 — og om testen som finnes for dem som ikke møter opp.

Livmorhalsprogrammet

HPV undersøkes først, og intervallet er fem år. Med hjemmetesten, grensen dens, og hva et positivt svar betyr.

HPV førsthjemmetest hos fastlegen

Tarmen

Én side om programmet som kommer av seg selv — og om hva som skjer med tusen prøver.

Tarmscreening

Invitasjon automatisk ved 55, prøven tas hjemme. Med tallene per tusen deltakere, og hvem som ikke får invitasjon.

65 av 1000 til koloskopived symptomer: til lege

Huden

Én side om en kreftform Norge topper to statistikker i — og om hvorfor den ene av dem handler om timing.

Føflekkreft

Melanom kommer oftere som en ny flekk enn i en gammel føflekk. Med ABCDE-regelen, og hvorfor menn oppdager den for sent.

ny flekk, ikke bare gamleendring veier tyngst

Arven

Én side om en tilstand som er like vanlig som type 1-diabetes — og som de fleste som har den ikke vet om.

Arvelig høyt kolesterol

Verdien trenger ikke være skyhøy. Med terskelen for gentest, og hvorfor det er du som må varsle slekten.

1 av 200–300LDL ≥ 4,5: vurder gentest

Fallet

Én side om tiltaket med best dokumentasjon — og om hvorfor det slutter å virke når man slutter.

Fallforebygging

En av tre over 65 faller hvert år. Styrke- og balansetrening 2–3 ganger i uken virker best, og effekten er tapt tolv uker etter avslutning.

1 av 3 faller årliglegemiddelgjennomgang

I huset

Én side om en risiko som verken lukter eller synes — og som bare kan avdekkes ved å måle.

Radon i boligen

Tiltaksgrense 100 og grenseverdi 200 Bq/m³. Med hvem som har plikt, hvorfor målingen må gjøres om vinteren, og samspillet med røyking.

måling er eneste veikrav i utleiebolig

Systemet

Én side om hvordan utredningen er organisert — og om forløpet folk ikke vet finnes.

Pakkeforløp

Definerte forløpstider, fastlegens filterfunksjon, og et eget forløp for symptomer som ikke peker på noe bestemt.

begrunnet mistanketallene er offentlige

Skjelettet

Én side om kjeden som starter med et brudd de fleste avskriver som uflaks.

Bruddkjeden

Norge topper verdens bruddstatistikk. Se hvorfor et lavenergibrudd endrer vurderingen uansett beintetthet.

~9000 hoftebrudd i åretuansett T-skår

Hjemme

Én side om de to vanligste uhellene i hjemmet — der riktig første grep er kjent, og de gale også.

Førstehjelp hjemme

Tjue minutter lunkent vann ved brannskade, hva du aldri skal legge på, og hvilket av de tre numrene som gjelder når.

20 min · ~20 °CGiftinformasjonen døgnåpent

Det offentlige tilbudet

Én side om de tre nasjonale screeningprogrammene — hvem de omfatter, hvordan de fungerer, og hva de ikke kan love.

Kreftscreening

Mammografi fra 50, livmorhalsprøve fra 25 og tarmscreening fra 55. To av dem kaller deg inn — det tredje forutsetter at du selv bestiller time.

tre programscreening er ingen garanti

Når minuttene avgjør

To sider om situasjoner der forsinkelse koster mest — og der det du gjør før ambulansen kommer, betyr mer enn noe annet.

Prate, smile, løfte

Huskeregelen fra Helsedirektoratet, og de plutselige symptomene de tre ordene ikke fanger — blant annet synstap.

ett tegn er nokover 30 % faller utenfor

Hjerte-lunge-redning

De to spørsmålene som avgjør, hvorfor gispene lurer, og hvordan kompresjonene skal gjøres.

30:2 · 5–6 cmbarn: fem innblåsinger først

Hvor det kommer fra

Kilde	Brukes til
Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet	De tre screeningprogrammene: målgrupper, intervaller, metode og reservasjonsordningene.
Helsedirektoratet	Utredningen om å utvide Mammografiprogrammet til 45–74 år, og rollen som fagmyndighet for programmene.
helsenorge.no	Formidlingen om tarmscreening, inkludert forbeholdet om at screening ikke er en garanti.

Risikokalkulatorene er bevisst ikke bygget

Under «risiko» forventer mange å finne kalkulatorer som gir et tall for sjansen for å bli syk. Det finnes ingen her, og det er et gjennomgående valg på hele nettstedet — ikke en forglemmelse.

Verktøy	Hvorfor ikke
NORRISK 2 hjerte- og karsykdom	Et ekte norsk verktøy, utviklet ved Folkehelseinstituttet på norske data — men koblet til grenser for legemiddelbehandling, med aldersspesifikke intervensjonsgrenser, og under 45 eller fra 75 år kreves individuell vurdering. Kalkulatoren finnes hos Helsedirektoratet og hos NHI, og brukes sammen med lege.
Kondisjonskalkulator NTNU CERG	Modellen bygger på 4600 trøndere som fikk målt kondisjonen på tredemølle. Vi har ikke koeffisientene — og deres kalkulator er bedre enn vår ville blitt. Den gir også kondisjonsalder, som vi uansett ikke kunne regnet ut.
KMI-persentil for barn	Norge bruker WHOs standarder for 0–5 år og Bergen-kurvene for 6–19. Vi har ikke Bergen-referansene i regnbar form, og et tall som avvek fra kurven helsestasjonen fører, ville skapt forvirring framfor klarhet.
eGFR-beregning	Laboratoriet beregner den allerede automatisk med EKFC-formelen, fra to års alder. Vi tolker verdien i stedet for å produsere en konkurrerende.

Fellesnevneren. Et risikotall som er koblet til en behandlingsbeslutning, hører hjemme i en konsultasjon — der legen kjenner sykehistorien, medisinene og hva som ellers er gjort. Et tall på en nettside ser like sikkert ut som et tall fra en lege, uten å være det samme. Det sidene her kan gjøre, er å vise hvilke grenser som gjelder, forklare hva tallene betyr, og gi deg noe å ta med til timen.

Slik er kalkulatorene laget

Hver side oppgir formelen den bruker, hvor den kommer fra, og hva den ikke fanger opp.
Der en metode har en kjent feilmargin, står den på siden — også når det gjør tallet mindre imponerende.
Ingen av sidene beregner din personlige risiko for sykdom. De viser hva det offentlige tilbyr, og hvem tilbudet omfatter.
Alt regnes ut i nettleseren din. Ingen tall sendes noe sted, og ingenting lagres.
Der det finnes norske referanser eller norsk praksis, er det den som beskrives — ikke en oversatt utenlandsk veiledning.
Der et verktøy er koblet til en behandlingsbeslutning — som NORRISK 2 — peker vi til det framfor å bygge en kopi.

Om innholdet i denne kategorien. Målgruppene og intervallene er norske, og kilden står på siden. Der et tilbud har et forbehold — som at screening ikke er en garanti — står forbeholdet like tydelig som tilbudet. Og der et risikoverktøy hører hjemme i en konsultasjon, peker vi dit framfor å lage en versjon som ser like sikker ut uten å være det.

Om denne kategorien

Antall kalkulatorer: 1
Dataene dine: Alt regnes ut i nettleseren. Ingen tall forlater enheten din.
Publisert: 3. september 2026
Sist gjennomgått: 3. september 2026
Neste gjennomgang: mars 2027

Har du symptomer, hører du ikke hjemme i screening. Screening leter etter sykdom hos folk uten symptomer. Vedvarende plager skal undersøkes av lege — også hvis du nylig har deltatt i et screeningprogram og fått normalt svar. Ved akutt sykdom utenfor fastlegens åpningstid: legevakt 116 117. Ved livstruende tilstander: 113. Ved akutt sykdom utenfor fastlegens åpningstid: legevakt 116 117. Ved livstruende tilstander: 113.