Kroppstemperatur

Normalen etter målested

Feber defineres som temperatur over 38 °C målt i endetarmen. Måling i endetarmen er den mest pålitelige, og bør brukes hvis man trenger presise mål. Måling i munnen, øret, pannen eller armhulen er mindre pålitelig.

Feber er et symptom, ikke en sykdom. Ved infeksjon frigjør kroppen stoffer som skrur opp «termostatverdien» i det termoregulatoriske senteret i hypothalamus — samme sted som ellers holder kjernetemperaturen konstant når omgivelsene endrer seg.

Variasjonen som ikke er sykdom

• Gjennom døgnet: temperaturen varierer noe, med laveste verdi om morgenen og høyeste om kvelden
• Eggløsning og fysisk aktivitet kan forhøye kroppstemperaturen med omkring 0,2 til 0,5 °C
• Alder: normal kroppstemperatur varierer med alder, og er vanligvis lavere hos eldre personer

Det siste punktet har praktisk betydning: hos en eldre person kan en «normal» temperatur maskere en infeksjon, fordi utgangspunktet ligger lavere. Se underernæring — samme mønster, der vanlige grenseverdier justeres for alder.

Hvor mye metodene bommer

Dette er sidens viktigste avsnitt, og tallene er ubehagelige. En systematisk kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sammenlignet øre-, munnhule-, armhule- og pannetermometer med rektaltermometer som referanse, hos voksne pasienter i sykehus og sykehjem.

• Øretermometerets sensitivitet — evnen til å fange opp feber som faktisk er der — varierte mellom 14 og 64 prosent på tvers av seks studier
• Spesifisiteten varierte mellom 70 og 100 prosent
• Gjennomsnittlig absolutt forskjell mellom rektalmåling og måling i munnen ble oppgitt til 0,53 og 0,75 grader i to studier

Den praktiske konsekvensen: en normal ørermåling er svakt bevis mot feber. Slår øretermometeret ut, betyr det mye — spesifisiteten er høy. Slår det ikke ut, kan feberen likevel være der.

Forbehold om tallene: elleve små tverrsnittsstudier av varierende kvalitet, publisert fram til 2008, på voksne innlagt i sykehus eller sykehjem. Feber målt rektalt var dessuten ulikt definert i studiene, med grenseverdier fra 37,5 til 38,5 °C — noe som i seg selv forklarer en del av spriket.

Ingen nasjonal standard

Et poeng som overrasker de fleste: i Norge finnes det ingen nasjonale retningslinjer for måling av kroppstemperatur. De enkelte sykehusene er ansvarlige for sine egne prosedyrer.

Til sammenligning har Sverige nasjonale retningslinjer. De sidestiller metodene, men framhever noe som er lett å ta med seg hjem: det er en fordel om samme metode brukes innenfor samme område.

Oversatt til kjøkkenbordet: velg én metode og hold deg til den. Et forløp der du måler i øret mandag, i munnen tirsdag og i armhulen onsdag gir en kurve som først og fremst måler termometeret ditt.

Grensen ved 41 grader

To opplysninger hører sammen her:

• Feber på grunn av infeksjon blir sjelden høyere enn 41 °C
• Grensen for når temperaturforhøyelsen i seg selv kan være farlig, er vanligvis 41 °C

De to henger sammen fordi kroppens egen termostat har et tak: en infeksjonsfeber styres fortsatt av reguleringen i hypothalamus. Temperaturer over dette taket skyldes oftere at varmereguleringen er satt ut av spill — ikke at infeksjonen er verre.

Det betyr ikke at 40,5 er ufarlig, eller at 38,2 er trygt. Tallet alene avgjør ikke: allmenntilstanden — hvor syk personen virker — veier tyngre enn desimalene.

Praktisk

• Trenger du et presist tall — for eksempel før du kontakter lege — mål i endetarmen
• Følger du et forløp, bruk samme metode og gjerne samme tid på døgnet
• Mål ikke rett etter fysisk aktivitet; det kan gi et halvt grader utslag
• Ved måling i munnen skal tuppen ligge under tungen og munnen være lukket
• Kvikksølvtermometre bør av miljøhensyn ikke brukes — digitaltermometeret har overtatt

Se feber hos barn, som har egne grenser og egne råd, og trening og infeksjon.

Ofte stilte spørsmål