Claudicatio

Kjennetegnet

Mønsteret er så karakteristisk at det i praksis er selve diagnosen:

• Smerten kommer etter en viss tids gange
• Den forsvinner i hvile
• Den framprovoseres raskere ved økt belastning — høyere fart eller gange i motbakke
• Den sitter oftest i leggmuskulaturen, men kan også komme i lår og bak

Årsaken er forsnevringer eller tilstopping av arteriene i bekkenet, låret eller leggen. Under gange får musklene ikke tilført nok oksygen, og resultatet er anaerob forbrenning med produksjon av melkesyre i de involverte muskelgruppene. Det er derfor hvile hjelper så raskt — og hvorfor motbakke gjør det verre.

Forekomsten stiger bratt med alder: omkring 3 prosent i aldersgruppen 50–59 år, 5–8 prosent blant 60–69-åringer, og over 20 prosent blant dem over 80. Menn rammes dobbelt så hyppig som kvinner.

Gangtrening — og hvorfor du skal gå til det gjør vondt

Dette er sidens viktigste punkt, og det går mot instinktet. Førstevalget i behandlingen er gangtrening, enten som egentrening eller organisert trening med fysioterapeut.

Metoden er beskrevet slik i fagkildene: man skal gå selv om det er smertefullt, og presse seg helt til man må stoppe opp — deretter hvile, og repetere prosessen flere ganger. Norsk legemiddelhåndbok kaller det systematisk gangtrening med smerteprovokasjon, og beskriver det som det viktigste konservative terapitiltaket.

Organisert trening har størst effekt. Supervisert treningsterapi regnes som førstevalg, og strukturert gangtrening gir bedre økning i smertefri gangdistanse enn medikamentell behandling alene.

Kirurgisk behandling — blokking av forsnevringer eller rekonstruksjon — vurderes først dersom gangtrening ikke har tilfredsstillende effekt. Rekkefølgen er altså den motsatte av hva mange forventer.

Hva symptomet varsler om

Her ligger det andre poenget, og det er viktigere enn beinet: alle med røykebein har økt risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt.

Grunnen er enkel. Årsaken er aterosklerose — en sykdom som angriper alle deler av pulsårenettverket i kroppen. At den gir seg til kjenne i leggen betyr ikke at den bare finnes der. Symptomet i beinet er det du merker; sykdommen er systemisk.

Derfor har behandlingen to spor som løper samtidig:

• Redusere risiko for slag, hjerteinfarkt og tidlig død. Her er røykeslutt av stor betydning. Alle med symptomgivende aterosklerose bør også få blodfortynnende og kolesterolsenkende medisin, og høyt blodtrykk og diabetes må behandles tilfredsstillende
• Behandle symptomene i beinet — det vil si gangtreningen

Se NORRISK 2, kolesterolverdier og hjerneslag.

Risikofaktorene

De to viktigste er røyking — som er grunnen til at tilstanden i det hele tatt kalles røykebein — og diabetes mellitus. Diabetes øker risikoen for å utvikle perifer aterosklerotisk sykdom med tre til fem ganger.

Om røyken er kildene uvanlig direkte: røyking har en aterogen og trombogen effekt, reduserer blodets evne til å transportere oksygen, og nikotin virker i tillegg sterkt karkontraherende. Alt fire trekker i samme retning i akkurat denne sykdommen.

Prognosen følger det samme sporet: ved fortsatt røyking vil tilstanden stadig forverres, og prognosen er alvorlig. Med røykeslutt og fysisk trening bedres prognosen betydelig. Legemiddelhåndboken understreker at det bør presiseres for pasienten at man ved betydelig egeninnsats kan forsinke utviklingen og i de fleste tilfeller bedre symptomene.

Se tobakk og snus.

Når det haster

Claudicatio intermittens har i seg selv lav risiko for amputasjon — men risikoen øker betraktelig dersom det foreligger kritisk iskemi, altså at blodtilførselen er utilstrekkelig selv i hvile.

Tegnene som skiller:

• Hvilesmerter — smerter som ikke gir seg når du stopper, gjerne om natten. Et typisk trekk er at det hjelper å sitte med beina hengende utenfor senga
• Sår på fot eller legg som gror langsomt eller ikke gror
• Vevsdød

Dette er ikke situasjonen der man går for å trene. Ved hvilesmerter eller sår som ikke gror, skal tilstanden vurderes av lege — ved kritisk iskemi, eller når gangtrening ikke har effekt, kan blodforsyningen bedres ved å blokke forsnevringer eller ved kirurgisk rekonstruksjon.

Føttene

Med dårlig sirkulasjon blir føttene ofte bleke og kalde, og sår på beina gror som regel langsomt. Derfor er god fothygiene viktig for å forebygge infeksjoner og sår — og her kan en fotterapeut være til hjelp.

Har du diabetes, er god regulering av sykdommen av stor betydning for å forebygge forverring av blodåresykdommen. Se HbA1c.

Et nøkternt poeng fra NHI: det finnes ingen effektive medisiner mot nedsatt sirkulasjon i beina. Medisinene er viktige bidrag for å stanse sykdomsutviklingen — men det som faktisk øker gangdistansen, er treningen.

Ofte stilte spørsmål