Hjerte og kretsløp

NORRISK 2

NORRISK 2 beregner ti års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, inkludert kardiovaskulær død. Det uvanlige ved den norske modellen er ikke regnestykket, men grensene: hva som regnes som høy risiko flytter seg med alderen — fem prosent i førtiårene, femten i syttiårene.

10 års risiko 45–54: 5 % 55–64: 10 % 65–74: 15 % Ingen registrering

Oppdatert 3. september 2026

Din situasjon

Siden regner ikke ut NORRISK 2-skåren din — den beregnes i den offisielle kalkulatoren, hos fastlegen. Her ser du hvilke opplysninger som inngår, hvilken grense som gjelder for din alder, og hva som utløser vurdering uansett skår.

Alder

år

Totalkolesterol

mmol/L

La stå tomt hvis du ikke vet

Systolisk blodtrykk

mmHg

Gjelder noe av dette?

Hold Ctrl for å velge flere

Hvorfor en egen norsk modell

NORRISK 2 ble utarbeidet av Randi Selmer og medarbeidere ved Folkehelseinstituttet, på oppdrag for de nasjonale retningslinjene. Grunnlaget er norsk: en befolkningskohort (CONOR) koblet mot en database over utskrivningsdiagnoser fra sykehus og dødsregisteret (CVDNOR).

Begrunnelsen står uttrykkelig i retningslinjen: et risikoverktøy bør være basert på samme populasjon som det skal brukes på, og med så oppdaterte data som mulig. En modell som treffer i ett land kan bomme systematisk i et annet, fordi både sykdomsforekomst og risikofaktorfordeling er ulik.

Et annet ønske lå bak: verktøyet skulle ikke bare angi risiko for død av hjerte- og karsykdom, men også for ikke-dødelige hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er den risikoen NORRISK 2 oppgir.

Hva som går inn i beregningen

Grunnfaktor	Korreksjon
Alder	Blodtrykksbehandling (ja/nei) HDL-kolesterol (høy/lav) Førstegradsslektning med akutt hjerteinfarkt før fylte 60 år (ingen / én / to eller flere)
Kjønn
Røykestatus
Totalkolesterol
Systolisk blodtrykk

Andre sykdommer og tilstander som ikke inngår i tabellen har også dokumentert økt risiko, og skal tas med i den samlede vurderingen. Modellen er et utgangspunkt, ikke en fasit.

Grensene flytter seg med alderen

Alder	Legemiddelbehandling bør vurderes ved
45–54 år	Risiko ≥ 5 %
55–64 år	Risiko ≥ 10 %
65–74 år	Risiko ≥ 15 %
Under 45 og 75+	Individuell vurdering

Dette overrasker mange: samme tall betyr forskjellig ting i ulike aldre. Ti prosent er over grensen for en på 50 og under grensen for en på 70. Logikken er at risiko stiger kraftig med alder uansett, så en fast grense ville enten fanget nesten ingen unge eller nesten alle eldre.

Legemiddelbehandling vurderes først når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt etter tre til tolv måneder. Rekkefølgen er en del av anbefalingen.

Det som gjelder uavhengig av skåren

Noen funn utløser vurdering uten at risikoberegningen er avgjørende:

Totalkolesterol ≥ 7,0 mmol/L — unntatt hos kvinner over 50 år, der samlet risiko brukes i stedet
Systolisk blodtrykk ≥ 160 mmHg
Familiære hyperlipidemier
Diabetes — egne retningslinjer gjelder
Påvist endeorganskade: asymptomatisk aterosklerose, nyreskade eller venstre ventrikkelhypertrofi

Motsatt vei: har du allerede etablert hjerte- og karsykdom, er ikke NORRISK 2 verktøyet. Modellen gjelder primærforebygging — altså før første hendelse.

Se kolesterol og blodtrykk for de to enkeltverdiene.

Avveiningen bak grensene

Retningslinjen sier målet rett ut: å sikre at personer med betydelig økt risiko får mulighet for effektiv forebygging, samtidig som man unngår å medisinere store deler av befolkningen.

Det er den avveiningen aldersgrensene uttrykker. De er ikke et uttrykk for at risikoen betyr mindre når man blir eldre, men for at en fast grense ville flyttet svært mange friske mennesker over i behandling.

Om ekstra undersøkelser

Nytteverdien av tilleggsmetoder for risikovurdering er vurdert som ganske beskjeden, både i europeiske og amerikanske retningslinjer. De fører sjelden til reklassifisering av risikonivået, og har ingen hensikt når risikoen allerede framstår klart under eller over tiltaksgrensen.

Det er verdt å vite hvis man vurderer å kjøpe seg til flere undersøkelser. Se blodprøvepakker for det samme resonnementet på et annet område.

Om acetylsalisylsyre i primærforebygging: effekten er beskjeden, i hovedsak på ikke-dødelige hjerteinfarkt, uten sikker effekt på hjerneslag eller kardiovaskulær død — og den må veies mot en liten, men reell økning i blødningsrisiko. Europeiske retningslinjer anbefaler som hovedregel ikke ASA i primærforebygging.

Ofte stilte spørsmål

Hva er NORRISK 2?

Den norske modellen for å beregne ti års risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, inkludert kardiovaskulær død. Den er utarbeidet ved Folkehelseinstituttet på norske data — en befolkningskohort koblet mot sykehusenes utskrivningsdiagnoser og dødsregisteret — fordi et risikoverktøy bør være basert på samme populasjon som det skal brukes på.

Hvorfor er grensen forskjellig i ulike aldre?

Fordi risiko stiger kraftig med alder uansett. Legemiddelbehandling bør vurderes ved risiko på 5 prosent eller mer i aldersgruppen 45–54 år, 10 prosent ved 55–64 og 15 prosent ved 65–74. En fast grense ville enten fanget nesten ingen yngre eller nesten alle eldre — aldersgrensene uttrykker avveiningen mellom å behandle dem med betydelig økt risiko og å unngå å medisinere store deler av befolkningen.

Hvilke opplysninger inngår?

Grunnfaktorene er alder, kjønn, røykestatus, totalkolesterol og systolisk blodtrykk. I tillegg korrigeres det for om du bruker blodtrykksbehandling, for HDL-kolesterol, og for om en førstegradsslektning har hatt akutt hjerteinfarkt før fylte 60 år — ingen, én, eller to og flere.

Er det noe som gjelder uansett risikoskår?

Ja. Totalkolesterol på 7,0 mmol/L eller mer — unntatt hos kvinner over 50 år, der samlet risiko brukes i stedet — og systolisk blodtrykk på 160 mmHg eller mer utløser vurdering av medikamentelle tiltak uavhengig av beregningen. Det samme gjelder familiære hyperlipidemier, diabetes og påvist endeorganskade.

Kommer medisiner med en gang risikoen er over grensen?

Nei. Legemiddelbehandling bør vurderes når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt etter tre til tolv måneder. Rekkefølgen er en del av anbefalingen, ikke en formalitet.

Er det nyttig å ta flere undersøkelser for å presisere risikoen?

Sjelden. Nytteverdien av tilleggsmetoder for risikovurdering er vurdert som ganske beskjeden i både europeiske og amerikanske retningslinjer — de fører sjelden til reklassifisering av risikonivået, og har ingen hensikt når risikoen allerede framstår klart under eller over tiltaksgrensen.

Om denne kalkulatoren

Kilder: Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, Helsebiblioteket og NHI
Modellen: Utarbeidet ved Folkehelseinstituttet på norske data (CONOR og CVDNOR)
Grensene: 5 % ved 45–54 år · 10 % ved 55–64 · 15 % ved 65–74
Dataene dine: Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
Publisert: 3. september 2026
Neste gjennomgang: mars 2027

Medisinsk forbehold. Siden beregner ingen NORRISK 2-skår — den beregnes i den offisielle kalkulatoren, og vurderingen gjøres av lege. Her vises hvilke opplysninger som inngår, hvilken aldersgrense som gjelder, og hva som utløser vurdering uansett skår. Modellen gjelder primærforebygging; har du allerede hjerte- og karsykdom, gjelder andre anbefalinger.