Keisersnitt

Hva som kreves

Utgangspunktet i veilederen er en avveining, ikke et ønske: keisersnitt vurderes når sannsynligheten for et bedre utkomme for mor og/eller barn bedømmes som større enn ved vaginal fødsel.

Det gir et tydelig skille mellom medvirkning og krav:

• I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt — den gravide kan ikke kreve inngrepet uten at en slik årsak finnes
• Det er alltid en lege som vurderer mor og barnets tilstand, og om den helsemessige gevinsten er større ved keisersnitt enn ved vanlig fødsel
• Ved denne vurderingen skal det alltid tas hensyn til kvinnens ønske, og vurderingen bør gjøres i samråd med henne, der fordeler og ulemper for både mor og barn drøftes

Praktisk oversatt: du har rett til å bli hørt og til å delta i vurderingen — men ikke til å bestemme utfallet alene. Er ønsket sterkt, er samtalen med jordmor eller lege selve veien inn, ikke en formalitet før avslaget.

Tallene i Norge

Det siste punktet er verdt å feste seg ved, fordi inntrykket ofte er et annet: andelen fødsler ved keisersnitt har vært stabil i Norge i over to tiår. Fødselsregisteret viser samtidig fylkesvise forskjeller.

Helsedirektoratets kvalitetsindikator for 2024 viser at andelen akutte keisersnitt hos førstegangsfødende med spontane rier, ett foster i hodeleie og minst 37 uker var 7,7 prosent, mens andelen keisersnitt for alle førstegangsfødende i disse gruppene var 14,8 prosent.

Ett forbehold om datagrunnlaget står i indikatoren selv: innføring av nytt pasientjournalsystem i Helse Midt-Norge mellom november 2022 og november 2024 har ført til redusert kvalitet på data innrapportert til Medisinsk fødselsregister.

Planlagt eller akutt

• Elektivt (planlagt) keisersnitt betyr at beslutningen tas før kvinnen er i fødsel — og minst åtte timer før inngrepet utføres
• Akutte keisersnitt graderes etter hastegrad, avhengig av hvor raskt inngrepet må skje

Vanlige medisinske grunner til planlagt keisersnitt er blant annet at barnet ligger i seteleie, forliggende morkake, eller tvillinger i enkelte situasjoner. Akutte keisersnitt kan skyldes forhold hos mor, hos fosteret, eller en kombinasjon.

Hva inngrepet innebærer

Keisersnitt er en operasjon og gjennomføres i operasjonsstue. Ved planlagt keisersnitt er man fastende, det settes drypp, og et kateter føres inn i urinblæren.

• Anestesilegen gir som regel ryggbedøvelse, slik at du er ved full bevissthet under operasjonen. Et skjermbrett settes opp ved magen
• I svært akutte tilfeller utføres inngrepet under narkose
• Legen gjør et horisontalt bikinisnitt, og barnet løftes ut få minutter senere
• Er barnet i god form, legges det gjerne på brystet ditt mens kirurgen syr igjen operasjonssåret

Og en beroligelse om tiden etterpå: melkeproduksjonen og alle andre hormonelle prosesser i mors kropp går sin vanlige gang, uavhengig av om barnet er forløst med keisersnitt eller ikke. Se amming og barselomsorg.

Risikobildet

Ved et helt normalt svangerskap er vaginal fødsel som regel det beste for både mor og barn: risikoen for blødning eller infeksjon i såret er litt større etter keisersnitt, og barn forløst med keisersnitt kan iblant få problemer med å puste og trenge kuvøse eller ekstra oksygen en periode.

En norsk studie av 3000 kvinner som hadde født ved keisersnitt fant:

• Omkring 1 av 5 fikk minst én komplikasjon etter inngrepet
• 4–5 prosent trengte blodoverføring på grunn av stort blodtap
• 2 prosent måtte opereres på nytt — like mange fikk endometritt, infeksjon i livmoren
• Skader på blære og tarm utgjorde også en reell risiko

Poenget fagfolk trekker fram er ikke at inngrepet er farlig — det utføres mange hver dag, og det går i de aller fleste tilfeller bra — men at mange tror keisersnitt er et enklere inngrep enn det virkelig er.

Neste fødsel

Her er tallene mer oppløftende enn mange tror: en kvinne som tidligere har fått utført keisersnitt, kan utmerket godt føde vaginalt ved senere graviditeter.

En samlestudie av over 40 000 fødsler hos kvinner med tidligere keisersnitt viste at blant knapt 25 000 som gjennomgikk prøvefødsel — der fødselen får starte normalt, men man er innstilt på keisersnitt ved tegn til komplikasjoner — hadde omkring 75 prosent normale vaginale fødsler.

Hva som er riktig for deg avhenger blant annet av hvorfor det forrige keisersnittet ble gjort. Er du i denne situasjonen, kan jordmor eller lege i svangerskapsomsorgen henvise deg til fødepoliklinikken for samtale og planlegging.

Når ønsket kommer fra frykt

Blant kvinner som ønsker keisersnitt uten medisinsk indikasjon, er en tidligere vanskelig fødselsopplevelse en av de vanligste bakgrunnene — der smerte, tap av kontroll og redsel for barnet går igjen. Øverst på listen over hva som gjorde fødselen traumatisk, sto akutt keisersnitt.

Et funn fra norsk sykehuspraksis er verdt å ta med: mange av dem som hadde hatt en traumatisk fødselsopplevelse, endret ønsket om keisersnitt etter samtale med jordmor i psykososialt team.

Det gjør samtalen til noe annet enn en hindring: den er behandlingen av det som faktisk plager. Se fødselsstart og barseldepresjon.

Ofte stilte spørsmål