Laktoseintoleranse

Intoleranse mot allergi

Dette er skillet alt annet henger på, og fagkildene kaller det svært viktig — fordi forholdsreglene er helt forskjellige.

Én følge av dette er lett å overse: fordi laktoseintolerante ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig, har de ikke den samme risikoen for næringsstoffmangler som personer med melkeallergi. Å legge om til streng melkefri kost «for sikkerhets skyld» er altså ikke den trygge varianten. Se allergenmerking og allergitesting.

Vanlig i verden, sjelden her

Tallene snur intuisjonen på hodet. I land rundt ekvator har mellom 75 og 100 prosent av voksne primær laktoseintoleranse — altså tåler nesten ingen å drikke melk etter småbarnsalderen. Blant nordeuropeere ligger andelen mellom 2 og 15 prosent.

Evnen til å fordøye melkesukker i voksen alder er med andre ord unntaket globalt, og regelen her. Det er også bakgrunnen for at fagkildene advarer mot selvdiagnostisering i Norge: de fleste med etnisk norsk bakgrunn som selv konkluderer med laktoseintoleranse har ikke laktasemangel, men irritabel tarm.

Om barn: nesten alle spedbarn og småbarn tåler laktose godt — morsmelk inneholder det også. Primær laktoseintoleranse utvikles i løpet av oppveksten, og det er sjelden at barn i Norge får det før skolealder.

Hvor mye som tåles

Toleransen er individuell — men den er sjelden null. De fleste tåler litt melk, og de norske kildene oppgir størrelsesordener rundt et kvart liter melk per døgn, eller omkring to desiliter.

• Toleransen er bedre når melkeprodukter inntas sammen med annen mat
• Produkter som inneholder melk i mindre mengder gir sjelden symptomer
• Ved akutte symptomer anbefales helt laktosefri kost først — og når man er symptomfri, økes laktoseinnholdet gradvis for å finne sin egen grense

Et enkelt kjennetegn fra helsenorge, verdt å ta med til legen: tåler du ost og et lite beger yoghurt, men ikke et glass melk, har du trolig laktoseintoleranse. Mønsteret følger mengden melkesukker i produktet, ikke om det er «melk» eller ikke.

Primær og sekundær

• Primær — en arvelig betinget enzymdefekt som utvikles gjennom oppveksten og følger deg hele livet
• Sekundær — forbigående svekket laktaseaktivitet forårsaket av annen sykdom i tarmen, for eksempel tarmbetennelse eller ubehandlet cøliaki

Forskjellen har en praktisk konsekvens som ofte ikke når fram: sekundær laktoseintoleranse vil kunne forsvinne når tarmen er leget. Den er altså ikke nødvendigvis en livsvarig diagnose — og den peker videre mot en underliggende årsak som bør finnes.

Særlig ubehandlet cøliaki er verdt å ha i bakhodet: melkeplager kan være et symptom på noe annet. Se cøliakitest.

Hva testene viser

Pusteprøven bygger på selve mekanismen: ufordøyd laktose passerer ned til tykktarmen, der bakteriefloraen gjærer den og danner gass — den samme gassen som gir luftsmerter og løs avføring, og som kan måles i pusten.

Kildene er ærlige om begrensningen: testene er ikke perfekte. Det er en risiko både for at tilfeller overses, og for at en frisk person feilaktig får diagnosen.

Før du kutter ut melk

Rådet fra fagkildene er konsekvent: få diagnosen på plass før du endrer kostholdet på egen hånd — nettopp for å utelukke andre, eventuelt mer alvorlige, årsaker til symptomene.

Det er også praktisk begrunnet. Har du allerede sluttet med melk, blir utredningen vanskeligere, og du risikerer å leve med en unødvendig streng kost for plager som kommer fra noe annet — oftest irritabel tarm.

Se kostrådene og kalsium.

Ofte stilte spørsmål