Allergenmerking

De 14 allergenene

Kravet er at alle ingredienser eller stoffer som tilsettes med hensikt i en matvare, og som kan forårsake allergiske reaksjoner, alltid skal oppgis tydelig. Det gjelder disse fjorten:

• Glutenholdig korn — hvete, rug, bygg, havre, spelt og lignende. Type korn skal oppgis
• Fisk, skalldyr og bløtdyr
• Egg og melk, inkludert laktose
• Peanøtter, nøtter — type nøtt skal oppgis — soya og lupin
• Selleri, sennep, sesamfrø og sulfitt

Allergenene skal være fremhevet i ingredienslisten — med fet eller kursiv skrift, slik at de skiller seg fra resten.

Legg merke til de to presiseringene: både for korn og for nøtter holder det ikke å skrive kategorien. Hvilken korntype og hvilken nøtt skal stå.

Obligatorisk mot frivillig

Spormerking brukes for å opplyse om at allergenet ikke er tilsatt produktet, men kan havne i det gjennom produksjonsmiljøet — typisk når ulike produkter lages på samme linje, og rester fra den første produksjonen går over i den neste. Fullstendig rengjøring mellom produksjoner kan være vanskelig eller upraktisk; ved sjokoladeproduksjon skal man for eksempel helst ikke bruke vann.

Mattilsynet er tydelig på at spormerking bare skal brukes der det er en grunn for det, og etter at produsenten så langt det er mulig har gjennomført tiltak for å hindre utilsiktet forekomst. Merkingen skal heller ikke være villedende, forvirrende eller tvetydig, og den skal være basert på relevante vitenskapelige data.

Hva spormerkingen ikke sier

Her ligger de tre punktene som gjør merkingen vanskelig å bruke i praksis:

• Fravær garanterer ingenting. Siden merkingen er frivillig, kan også produkter som ikke er spormerket utilsiktet inneholde allergener
• Den sier ingenting om mengde. Det er ikke gitt noen grense for hva et «spor» er
• Den sier ingenting om hvor ofte. Det utilsiktede innholdet kan forekomme sporadisk eller mer jevnlig — produktet kan tåles helt fint i de fleste tilfellene, men ikke alltid

Det er derfor Mattilsynet peker på begge sider samtidig: merkingen kan gi allergikere viktig informasjon, men den kan også legge unødige begrensninger på matvareutvalget for dem det gjelder. Det er vanskelig for forbrukeren å vurdere den reelle risikoen.

Se allergitesting — sensibilisering er ikke det samme som allergi, og hvor mye du faktisk tåler er et spørsmål for utredning, ikke for pakningen.

Når du spiser ute

De samme 14 allergenene skal opplyses om for mat som ikke er ferdigpakket — i restaurant, kafé, catering, bakeri og for takeaway. Men kravene til form er verdt å kjenne:

• Informasjonen skal være skriftlig og på norsk
• Du skal kunne få den uten å måtte spørre — via oppslag, skjerm eller meny
• Den skal være godt synlig, lett leselig og lett tilgjengelig
• Den kan ikke erstattes utelukkende med muntlig informasjon fra personalet eller med en QR-kode — slike løsninger kan bare komme i tillegg

Og et poeng som overrasker: Mattilsynet anser at serveringsbransjen ikke bør bruke spormerking. På et spisested er svaret enten at retten inneholder allergenet eller ikke — en generell «kan inneholde»-reservasjon flytter bare usikkerheten over på gjesten.

Påstander om det motsatte

Finnes det ingen allergener i varen, er det ikke krav om å skrive noe om det. Man kan frivillig opplyse om det — men da gjelder to ting:

• Det må være sant og ikke villedende. Skriver noen «allergenfri», må det kunne dokumenteres
• Utsagn som «100 % trygg» kan i seg selv være villedende

Egne regler gjelder for «glutenfri» og «svært lavt gluteninnhold», som er beregnet på personer med cøliaki eller hveteallergi og må oppfylle bestemte krav. Se cøliakitest.

Når merkingen svikter

At merkingen er obligatorisk betyr ikke at den alltid er riktig. Mattilsynet publiserer jevnlig tilbakekallinger av produkter på grunn av udeklarerte allergener — melk i dressing, egg i tzatziki, mandler i kjeks, peanøtt i søtsaker, hvete og melk i godteri.

Mangelfull merking av allergener kan medføre risiko for en allergiker, som må kunne stole på ingredienslisten. Har du en alvorlig allergi, er det verdt å følge med på tilbakekallingene — de gjelder ofte produkter man har brukt i årevis uten problemer.

Se trygg mat hjemme.

Ofte stilte spørsmål