Cøliakitest

Rekkefølgen som avgjør alt

Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen ødelegges av en unormal reaksjon på gluten. Og nettopp derfor er testene avhengige av at gluten er i kosten: når gluten fjernes, normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt — og antistoffene i blodet faller.

Konsekvensen er entydig: det er meget viktig at man ikke starter på glutenfri kost før diagnosen er stilt. Fjerner du gluten fra kosten, vil alle testene være normale.

Og det er ikke en teoretisk bekymring. Erfaringen er at mange som har begynt med glutenfri kost uten nærmere undersøkelse, ikke har hatt cøliaki — og altså ikke har hatt behov for en spesiell diett. Samtidig er det mye annet i brød man kan reagere på, så reaksjoner på hvete og brød er vanligere enn cøliaki.

Hvis du allerede spiser glutenfritt

Da er det ikke for sent, men det krever en omvei. Har man negative cøliakiprøver og allerede har startet med glutenfri kost, bør glutenholdig kost gjeninnsettes i minst fire til seks uker før man tar kontrollprøver.

Mengden teller også: Norsk cøliakiforening oppgir at man må spise minimum 5 gram gluten per dag — omtrent to brødskiver — helst mer. Begrunnelsen er den samme som over: man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og aktiviteten avhenger av hvor mye gluten man spiser og hvor lenge.

Ett unntak finnes for dem som ikke klarer eller vil gjeninnføre gluten: HLA-typing for DQ2 og DQ8 er ikke nødvendig når antistoffene er forhøyet, men kan brukes til å utelukke cøliaki hos pasienter som står på glutenfri diett. Den kan altså frikjenne, men ikke bekrefte.

Prøvene

Utredningen starter hos fastlegen med en blodprøve som måler IgA-antistoffer mot transglutaminase 2 (tTG eller TG2). Nesten alle med klart forhøyet nivå har cøliaki.

To forbehold hører med. Normal verdi utelukker ikke diagnosen cøliaki. Og hos barn under tre år er tTG-undersøkelsen upålitelig, med mange falske negative prøvesvar.

Se før blodprøven og ferritin — jernmangel er en av grunnene til at cøliaki oppdages.

Biopsi — og når den kan utelates

Den undersøkelsen som med høyest sikkerhet kan fastslå cøliaki, er en vevsprøve fra tynntarmsslimhinnen, tatt ved gastroskopi. I mikroskop ser man at tarmtottene er avflatet.

Hovedregelen er at diagnosen skal verifiseres med tynntarmsbiopsi før oppstart av diettbehandling. Men for barn og ungdom finnes et unntak etter diagnosekriteriene fra 2020: er anti-tTG over ti ganger øvre normalgrense og dette bekreftes med endomysiumantistoff i en ny blodprøve, kan biopsi utelates.

• Valget om å avstå fra biopsi gjøres i samråd med familien, og biopsi er fortsatt fullt mulig hvis diagnosen skal sikres med tilnærmet full sikkerhet
• Prøve nummer to må tas før endringer i kostholdet — antistoffene faller raskt ved glutenfri kost
• I praksis slipper om lag halvparten av barna gastroskopi

Et praktisk poeng for voksne som skal søke støtte: NAV godtar kun legeerklæring fra spesialist dersom diagnosen stilles uten tynntarmsbiopsi.

Hvem det gjelder

Omkring én prosent av Norges befolkning antas å ha cøliaki. Det finnes to alderstopper for påvisning: i spedbarnsalderen etter at gluten er introdusert i kosten, og i 30–40-årsalderen. Den vanligste alderen når diagnosen stilles er ved 40 år — men den kan stilles i alle aldre, og muligheten for å utvikle cøliaki er til stede allerede fra fødselen.

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer — påfallende store mengder, gråhvite og illeluktende — samt magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet.

At diagnosen ofte stilles først ved 40 sier noe om hvor lenge mange går med plagene. Det er et argument for å ta blodprøven tidlig — før man prøver seg fram med kosten.

Praktisk rekkefølge

1. Fortsett å spise gluten til prøvene er tatt
2. Ta blodprøven hos lege som sender den til laboratorium. Det finnes hurtigtester, men de mangler dokumentasjon
3. Positiv prøve gir henvisning til spesialist i fordøyelsessykdommer for gastroskopi og vevsprøve. Barn får blodprøven gjentatt hos spesialist
4. Først etter sikker diagnose legges kosten om — cøliaki er en livslang tilstand som krever varig omlegging, og derfor er en sikker diagnose viktig

Se allergitesting og brede blodprøvepakker — beslektede feller i utredning uten klar indikasjon.

Ofte stilte spørsmål