Natrium i blodprøven

Grensene — og feilkildene

To forbehold hører med før man tolker et svar:

• Funn av lavt natrium alene tilsier vanligvis at ny prøve bør tas for å utelukke feilmåling. Ofte foreligger andre unormale blodverdier samtidig når funnet er ekte
• Pseudohyponatremi: ved høye verdier av frie fettsyrer eller proteiner i blodet vil laboratoriet rapportere lavere natrium enn det som faktisk er tilfellet

Og en observasjon som snur intuisjonen om tall: ved et langsomt fall er det ofte lite symptomer — også ved verdier under 120. Hvor raskt verdien har endret seg betyr mer enn hvor lav den er.

Hvorfor vann oftest er årsaken

Hyponatremi kan skyldes både natriummangel og vannoverskudd — men den vanligste årsaken er en kombinasjon av vannoverskudd og et lett underskudd av natrium. Konsentrasjonen blir lav fordi væsken øker, ikke først og fremst fordi saltet forsvinner.

Det forklarer to situasjoner folk ikke forbinder med salt:

• Store mengder elektrolyttfattig vann etter uttørking — for eksempel etter kraftig svetting under fysisk aktivitet eller i varme. Uten samtidig salt- og elektrolyttinntak oppstår en uttynningseffekt
• Høyt blodsukker. En stigning i blodsukkeret trekker natrium ut av blodvæsken og inn i cellene

Se svettetapskalkulatoren, trening i varme og væskebehov.

De øvrige årsakene

Reguleringen hviler blant annet på antidiuretisk hormon (ADH), som begrenser urinproduksjonen. Ved unormalt høy ADH-produksjon — eller nedsatt følsomhet for hormonet — sparer nyrene på vannet uten at det er grunn til det, og urinen blir unødvendig konsentrert. Det kalles SIADH.

• Sykdom: alvorlig hjertesvikt, leversvikt, nyresvikt, binyrebarksvikt og underernæring
• Legemidler: mange kan forstyrre saltbalansen — blant annet vanndrivende, antidepressiva og kjemoterapi
• Væsketap: dehydrering, diaré og oppkast
• Smerter, kvalme, stress og angst, som alle øker utskillelsen av ADH

Én legemiddelgruppe nevnes særskilt: tiaziddiuretika kan ofte føre til alvorlig hyponatremi hos eldre, og fagkildene råder til forsiktighet hos pasienter over 65 år.

Se hjertesvikt og eGFR og nyrefunksjon.

Hvorfor det rettes opp langsomt

Dette er sidens viktigste punkt, og det forklarer hvorfor en lav verdi ikke bare «fylles på».

Hyponatremi utvikles oftest kronisk — altså over mer enn 48 timer. Ved kronisk hyponatremi korrigeres natrium langsomt, fordi en rask stigning kan føre til en type irreversibel hjerneskade som kalles osmotisk demyeliniseringssyndrom.

På sykehus skjer korrigeringen derfor kontrollert, med hyppige målinger underveis for å justere tempoet — og med tak for hvor mye verdien får stige det første døgnet og de første to døgnene.

Unntaket er motsatt: ved alvorlige, livstruende symptomer som koma og kramper må natrium heves raskt uansett årsak, og det behandles på sykehus.

Symptomene

• Lettere: hodepine, kvalme og konsentrasjonsvansker
• Alvorlige: koma og kramper — livstruende, og behandles på sykehus

Fordi de lette symptomene er så uspesifikke, er det mønsteret rundt dem som teller: personer som bruker vanndrivende medisiner eller legemidler mot psykisk sykdom, og som får nyoppståtte symptomer av denne typen, bør undersøkes med tanke på hyponatremi.

Hva som gjøres

Målet er å gradvis normalisere natriuminnholdet ved å korrigere kroppens væske- og saltbalanse, og behandlingen avhenger av den underliggende årsaken:

• Er tilstanden utløst av et legemiddel, stanses vanligvis bruken etter en vurdering
• Ved SIADH er vannrestriksjon førstevalget
• Ved små endringer i natrium er aktiv behandling ikke nødvendigvis påkrevd

Og et punkt som er verdt å lese før man begynner å salte maten: bare ved noen sykdommer bør man følge spesifikke kostråd — for eksempel ved kronisk nyresvikt. Lavt natrium i blodet er altså ikke en generell oppfordring til å spise mer salt. Se salt og natrium, som handler om noe annet: saltinntaket i kosten.

Hvem som bør kontrolleres

Fagkildene anbefaler monitorering av risikopasienter, særlig de som står på legemidler forbundet med SIADH:

• Kontroll 1–2 uker etter oppstart av legemiddelet
• Deretter etter 1–2 måneder
• Forsiktighet med tiaziddiuretika hos pasienter over 65 år

Se brede blodprøvepakker og før blodprøven.

Ofte stilte spørsmål