Hvite blodceller

Hvorfor tallet svinger

Raske forandringer i leukocyttallet skyldes som regel endret antall nøytrofile granulocytter. Og de finnes i to omtrent like store populasjoner:

• Én som sirkulerer — det er den prøven normalt måler
• Én som står festet langs karveggene — usynlig for målingen, helt til den mobiliseres

I stressfylte situasjoner kan den siste gruppen mobiliseres i løpet av 15 til 30 minutter og løfte antall hvite blodceller i blodet. Det er grunnen til at fagkildene ber om konkret forberedelse: unngå fysiske anstrengelser og stress før prøvetakingen, og unngå langvarig stase når prøven tas.

Dette er særlig relevant for barn: kraftig uro i forbindelse med prøvetakingen — for eksempel et barn som skriker — kan gi markert økning av verdiene. Et forhøyet tall hos et barn som gråt gjennom hele stikket er ikke nødvendigvis et funn. Se før blodprøven.

Hva differensialtellingen legger til

Totaltallet sier hvor mange, ikke hvilke. Nøytrofile granulocytter og lymfocytter utgjør normalt minst 85 prosent av de hvite blodcellene i blodet, og fordelingen er ofte mer informativ enn summen.

En detalj det er verdt å kjenne: analyseinstrumentet analyserer alltid hele blodstatusen, selv om bare én enkelt prøve er rekvirert — men bare det som er bestilt blir rapportert ut. Differensialtelling må altså rekvireres i tillegg.

Prøver der den maskinelle differensialtellingen er vanskelig, blir kommentert av laboratoriet. For differensialtelling er prøven holdbar et begrenset antall timer, og ved kjent blodsykdom bør den nå laboratoriet innen to døgn.

Når tallet er høyt

Et forhøyet antall nøytrofile ses ved langt mer enn infeksjon:

• Infeksjon og inflammasjon
• Stress og hard fysisk trening før prøvetakingen
• Bruk av glukokortikoider — kortisonpreparater
• Blødning og traumer
• Myeloproliferative tilstander, for eksempel kronisk myelogen leukemi
• Hos enkelte er det observert en arvelig årsak

Fordelingen peker videre: økt antall lymfocytter kan skyldes virusinfeksjoner — og ved langvarig forhøyelse også kronisk lymfatisk leukemi. Økt antall monocytter ses ved betennelse, særlig infeksjon.

De alvorlige årsakene finnes i listen, men de står sjelden alene: de gir typisk vedvarende forandringer, ikke et enkelt avvik hos en ellers frisk person. Se CRP for den andre vanlige infeksjonsprøven.

Den tekniske feilkilden

Én feilkilde er ren måleteknikk: enkelte celletellere identifiserer ikke kjerneholdige røde blodceller, men regner dem med som hvite — og gir dermed falskt for høye verdier.

De fleste moderne celletellerne ved store kliniske laboratorier måler disse som en egen cellepopulasjon, og laboratoriet bør oppgi om leukocyttsvaret er korrigert når slike celler forekommer.

Poenget for den som leser sitt eget prøvesvar: et uventet høyt tall har flere mulige forklaringer før man kommer til sykdom — situasjonen rundt prøvetakingen, medikamenter, og i sjeldnere tilfeller selve målemetoden.

Når tallet er lavt

Her er fagkildene tydelige på hva som teller: ved lave verdier er det nøytropenien som har størst klinisk betydning — altså det lave antallet nøytrofile, ikke totalsummen. Det er en direkte sammenheng mellom antall nøytrofile granulocytter og tendensen til infeksjon.

• Alvorlig nøytropeni er definert som nøytrofile under 0,5 × 10⁹/L, og infeksjonsrisikoen øker ytterligere jo lavere tallet er
• Vanlige årsaker er at det lages for få celler i beinmargen — cellegift er den vanligste årsaken til slik beinmargshemning
• Vitaminmangel, særlig B12 eller folinsyre, kan også gi lave verdier
• Lave nøytrofiltall ses også ved alvorlig infeksjon og ved immunologiske sykdommer

Det siste punktet er verdt å merke seg: en alvorlig infeksjon kan gi lave hvite, ikke høye. Et lavt tall utelukker altså ikke infeksjon. Se vitamin B12.

Hva prøven brukes til

Indikasjonen er kortfattet i fagkildene: utredning og kontroll av infeksjoner, leukemier og tilstander med beinmargshemning — for eksempel ved bruk av cellegift.

Det forklarer også hvorfor prøven tolkes ulikt i ulike sammenhenger. Hos en som får cellegift er et fallende tall forventet og overvåket. Hos en ellers frisk person er et lett avvik oftest noe man gjentar før man konkluderer.

Se brede blodprøvepakker og hemoglobin.

Ofte stilte spørsmål