Mammografiprogrammet

Hvem som inviteres, og når

• Alle kvinner mellom 50 og 69 år får invitasjonsbrev med tid og sted
• Den første invitasjonen kommer når du er mellom 48 og 53 år — avhengig av hvor du bor
• Deretter kommer invitasjonen med omkring to års mellomrom
• Kvinner i målgruppen får vanligvis totalt ti invitasjoner
• Invitasjonene kommer via Helsenorge — eller i postkassen hvis du ikke bruker Helsenorge
• Deltakelse er frivillig

Aldersspennet på første invitasjon overrasker mange. Programmet inviterer i intervaller per område, ikke på fødselsdagen — derfor kan naboen din i en annen kommune ha fått sin første invitasjon flere år før eller etter deg.

Tallene

Det siste tallet kommer fra en forskningsbasert evaluering som Norges Forskningsråd gjennomførte i årene 2008 til 2015, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten konkluderte med at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at dødeligheten av brystkreft blant de inviterte er redusert med 20 til 30 prosent som følge av programmet.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Se kreftscreening for de tre nasjonale programmene samlet.

Fordeler og ulemper

Det er verdt å merke seg at programmet selv publiserer en side med denne overskriften. Screening er ikke framstilt som utelukkende gode nyheter, heller ikke av dem som driver den.

Fordelene:

• Færre dødsfall av brystkreft — den viktigste nytten, vist i en rekke studier
• Tidlig oppdagelse øker sjansen for mer skånsom behandling, med færre bi- og seneffekter
• Mammografi kan avsløre svulster som er for små til at man kan kjenne dem selv

Ulempene:

• Falske positive resultater — noen kalles inn til etterundersøkelser uten at det viser seg å være kreft. Det koster uro, tid og videre undersøkelser
• Overdiagnostikk — at det oppdages og behandles svulster som ikke ville rukket å gi symptomer eller skade i løpet av livet

Størrelsen på disse ulempene er omdiskutert og modelleres i egne forskningsprosjekter. Poenget her er ikke å tallfeste dem, men at de er en del av regnestykket — og at frivilligheten i programmet forutsetter at man kjenner begge sider.

Aldersgrensene som utredes nå

Norske helsemyndigheter anbefaler screening for kvinner mellom 50 og 69 hvert annet år, i tråd med anbefalinger fra WHO og EU. Begrunnelsen for akkurat dette spennet er at nytten er best dokumentert der.

Men bildet er i bevegelse: nyere dokumentasjon fra EU og WHO tyder på at organisert screening også kan være fordelaktig for kvinner i alderen 45 til 49 og 70 til 74.

Helsedirektoratet utreder derfor nå om aldersgruppen 45–74 år skal tilbys screening. Som grunnlag er det utført en helseøkonomisk analyse, en etikkvurdering av forslaget, og en vurdering fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om strålevernaspektene ved en utvidelse. Det er også opprettet en referansegruppe med fageksperter og representanter fra pasient- og brukerorganisasjoner.

Legg merke til hvilke tre spørsmål utredningen stiller samtidig: lønner det seg, er det etisk forsvarlig, og hva koster den ekstra strålingen. Det siste er lett å glemme når man tenker på screening som noe man bare får mer av.

Det praktiske

• Undersøkelsene foregår på spesialiserte screeningenheter — enten stasjonære, eller mobile mammografibusser
• Svaret kommer vanligvis etter to til fire uker, per post eller i digital postkasse
• Skal du endre eller avbestille timen, eller lurer på når svaret kommer, er det brystsenteret du kontakter

Programmet administreres, overvåkes og kvalitetssikres sentralt av en enhet organisert under Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Hvis du har merket noe

Da gjelder ikke screeninglogikken. Screening er for friske uten symptomer — har du kjent en kul, merket endringer i brystet eller huden, eller har utflod fra brystvorten, skal du kontakte fastlegen uavhengig av hvor du er i invitasjonsløpet.

Det gjelder også hvis du nettopp har vært til mammografi med normalt svar: et normalt screeningfunn er ikke en garanti fram til neste invitasjon.

Se pakkeforløp for kreft.

Ofte stilte spørsmål