Livmorhalsprogrammet

HPV først — hva det betyr

Fra 1. juli 2023 er HPV-test primær screeningtest for alle kvinner mellom 25 og 69 år i programmet. Overgangen begynte gradvis for aldersgruppen 34–69 fra 1. januar 2019, og ble deretter utvidet til de yngste.

Primærscreening med HPV-test betyr at rekkefølgen er snudd: i stedet for å granske prøven for celleforandringer først, undersøkes den for HPV først. Påvises risikovarianter av viruset, undersøker laboratoriet prøven videre for celleforandringer.

Påvises ikke HPV, anbefales ny prøve etter fem år. Begrunnelsen er at HPV-testene er svært følsomme: er testen negativ, er det lite sannsynlig at kreft utvikler seg i løpet av de fem årene.

HPV-testen finner flere med celleforandringer enn cytologi gjorde, og har potensial til å forebygge flere krefttilfeller og redusere dødeligheten.

Hjemmetesten

HPV-hjemmetest er nå tilgjengelig hos fastleger over hele landet. Er du hos fastlegen og har fått påminnelse om livmorhalsprøve, kan du be om å få den med deg.

• Du tar prøven selv, med en liten prøvepinne som ligner en vattpinne
• Prøven tas fra skjeden — du trenger ikke treffe livmorhalsen
• Prøven analyseres i laboratorium, og svaret sendes til legen innen omkring tre uker

Men den har en klar grense: en hjemmetatt prøve kan bare brukes til HPV-test, ikke til vurdering i mikroskop. Er HPV-testen positiv, må du til lege for en vanlig celleprøve.

Tilbudet er rettet mot dem som av ulike grunner ikke tar livmorhalsprøven hos legen. I tillegg får kvinner som ikke har tatt prøve på ti år eller mer et eget brev om muligheten.

Hvorfor hjemmetesten finnes

Tallet som forklarer hele satsingen: omkring 20 prosent har ikke tatt celleprøve i løpet av de siste fem årene — og omtrent halvparten av alle kvinner som får livmorhalskreft er i den gruppen.

En studie ved Kreftregisteret kartla grunnene til at prøven ikke blir tatt. Svarene var udramatiske og gjenkjennelige: man glemmer det, man må bestille time selv, det burde være et krav — og at en gynekologisk undersøkelse oppleves som en ydmykende situasjon.

Hjemmetesten er svaret på nettopp disse hindringene, ikke et dårligere alternativ for dem som allerede møter opp.

Slik fungerer programmet

Rundt 400 000 kvinner deltar i programmet hvert år.

Hvis HPV-testen er positiv

Det første som bør sies: langt de færreste som har en positiv HPV-test vil utvikle kreft. HPV er svært utbredt, og de fleste infeksjoner går over av seg selv.

Fagmiljøet er samtidig åpent om ulempen ved HPV-screening: et positivt svar kan og vil av enkelte oppleves som belastende. Det er en reell kostnad ved metoden, og den er verdt å kjenne før man får svaret.

Praktisk går det videre slik: er prøven tatt hos lege, undersøker laboratoriet den videre for celleforandringer. Er prøven tatt hjemme, må du til lege for en vanlig celleprøve, siden hjemmeprøven ikke kan vurderes i mikroskop. Du får tilpasset oppfølging basert på resultatet.

Ved symptomer gjelder noe annet

Screening er for friske. Har du symptomer på at noe er galt, skal du ikke vente til neste påminnelse — ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning.

Det samme gjelder valget av prøvetype: har du symptomer, skal du ta en vanlig livmorhalsprøve, ikke hjemmetest.

Se pakkeforløp for kreft og kreftscreening.

Det større bildet

Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med omkring 50 prosent siden 1970-tallet. I 2022 fikk 302 kvinner diagnosen.

Samtidig har det de senere årene vært en betydelig økning i kreft som skyldes HPV, noe som blant annet forklares med kraftig økt HPV-smitte i samfunnet — og antallet unge kvinner som må behandles for grove celleforandringer har økt.

Men det peker også framover: blant 25-åringene som nå kommer inn i programmet har en stor andel fått HPV-vaksine, og det forventes færre tilfeller av livmorhalskreft blant unge.

For de yngste i programmet, 25 til 33 år, er gevinsten ved HPV-screening grovt estimert til opp mot 44 færre krefttilfeller hvert år.

Ofte stilte spørsmål