Overgangsalder

Fasene, og hva de heter

Det er verdt å merke seg konsekvensen av definisjonen: menopause er en dag, ikke en periode — og den kan bare fastslås i etterkant. Selve overgangsalderen starter noen år før, og plagene oppstår gjerne noen år før menopausen.

Overgangsalderen regnes som «ferdig» når det meste av symptomene forsvinner. For noen vedvarer de og oppleves som en del av det å bli eldre.

Aldersspennet

• Gjennomsnittsalder for menopause i Norge er 51–53 år
• Alt mellom 45 og 55 år er helt normalt
• Mister du menstruasjonen før du er 45, kalles det tidlig menopause

Spennet er stort nok til at sammenligning med venninner sier lite. Ti år mellom to helt normale forløp er ikke uvanlig.

Symptomene

Hetetokter oppleves på mange måter: ofte som et anfall med følelse av varme og rødme på bryst og hals, med eller uten svetting — og for noen en opplevelse av å bli kald etterpå. Noen må skifte sengetøy, andre blir bare varme og letter på dynen.

To praktiske detaljer om hetetoktene: de kan preges av stressnivået ditt, og de kan trigges av ulike typer mat og drikke. Det gjør dem delvis påvirkelige uten behandling.

Andre symptomer som hører med:

• Nattesvette og søvnproblemer — se søvnvurdering
• Blødningsforstyrrelser
• Humørsvingninger: mer svingende humør, irritabilitet, lett frustrasjon — og for noen angstsymptomer, enten for første gang eller forsterket
• Utmattelse
• Hjertebank — enten i forbindelse med hetetoktene, eller som episoder med raskere puls uavhengig av dem. Noen ganger vil hjertebank utredes; se hjertebank

Om utmattelsen beskriver helsenorge en sløyfe det er verdt å kjenne igjen: å stå i heftige symptomer er krevende, og det blir samtidig krevende å ta vare på seg selv — en sirkel det kan være vanskelig å komme ut av.

Symptomene som ikke går over

Her ligger sidens viktigste punkt, fordi det bryter med forventningen om at «dette går over».

Med lavere østrogennivå blir slimhinnen i underlivet tynnere og skjørere — i urinrøret, blæren, vulva og skjeden. Disse symptomene kommer ofte senere i overgangsalderen, og kan vedvare gjennom livet.

Helsenorge sier det rett ut: rett etter menopause kan man ha symptomer i en periode, og mange av dem roer seg etter hvert — men noen hormonrelaterte symptomer, som underlivsplager, vil ofte ikke gå over av seg selv. Det kan i mange tilfeller hjelpe med hormonbehandling.

Konsekvensen er praktisk: å vente ut underlivsplager er en annen strategi enn å vente ut hetetokter, fordi de to har ulikt forløp. Plages du av gjentatte urinveisinfeksjoner eller inkontinens, bør det undersøkes.

Utredning

Alderen og de karakteristiske symptomene er ofte nok til at legen kan slå fast at det dreier seg om overgangsalder. En blodprøve kan vise lavt østrogen og høyt FSH, men er ikke alltid nødvendig.

To ting gjør legen først, ifølge NHI:

• Kartlegger om plagene faktisk skyldes overgangsalder. Både stress og sykdom kan gi lignende symptomer, eller virke inn på overgangsplagene
• Kartlegger om du har eller har hatt tilstander som gjør at du ikke bør bruke hormoner — slik som brystkreft

Undersøkelse er særlig aktuelt ved betydelige blødningsforstyrrelser, gjentatte urinveisinfeksjoner eller inkontinens — og spesielt hvis du bruker eller ønsker hormonbehandling.

Hormonbehandling

Det finnes to typer:

• Systemisk — påvirker hele kroppen: piller, plaster, gel og spray. Ved hetetokter, søvnproblemer eller humørforandringer er det vanlig å starte her
• Lokal — virker bare i underlivet: stikkpiller, krem eller tabletter

Systemisk behandling krever at østrogen gis i kombinasjon med gestagen eller progesteron, for å beskytte livmorslimhinnen. Effekten er dokumentert på hetetokter og svettetokter, på søvn, og på østrogenmangelsymptomer i urinveier og vagina.

To punkter hører alltid med i vurderingen:

• Behandling med østrogen kombinert med gestagen gir sannsynligvis en liten økning av risikoen for brystkreft
• Anbefalingen er å bruke hormoner fram til 51–53 år, som er alderen for naturlig overgangsalder. Har du symptomer, kan lengre bruk anbefales — da vurderes nytte og risiko sammen med legen

To presiseringer som fjerner vanlige misforståelser: hormonbehandling utsetter ikke overgangsalderen — den demper symptomer ved å jevne ut hormonene og svingningene. Og du trenger ikke bruke hormoner forebyggende hvis du ikke har plager. Kan du ikke bruke hormoner, finnes andre midler som kan ha effekt.

Timingen i livet

Et poeng som sjelden står i symptomlister: overgangsalderen starter ofte på et tidspunkt der mye annet skjer samtidig — barn som flytter hjemmefra, endringer på jobb, og for noen at tilstander som diabetes eller høyt blodtrykk blir konstatert.

Det gjør det vanskeligere å vite hva som skyldes hva, og det er en av grunnene til at legen kartlegger stress og sykdom før alt tilskrives hormonene.

Ofte stilte spørsmål