Korsryggsmerter

Bildet som sjelden svarer

De nasjonale kliniske retningslinjene er tydelige: bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte, subakutte eller langvarige korsryggsmerter.

Begrunnelsen er ikke sparsomhet, men treffsikkerhet: MR kan bare påvise årsaker til ryggsmerter hos et mindretall, og funn som ses hos mange uten smerter gjør bildet vanskelig å tolke. Internasjonale eksperter fraråder rutinemessig bruk.

Bildediagnostikk anbefales likevel i to situasjoner:

• Ved røde flagg
• Ved symptomer uten bedring etter fire til seks uker

Da er MR førstevalget, fordi den har høyest sensitivitet overfor de fleste potensielle bakenforliggende tilstandene — og fordi den er nødvendig hvis prolapskirurgi vurderes. Det gjelder både vanlig ryggvondt og nerverotsmerter.

Aktivitet framfor hvile

Ryggens tilheling stimuleres best ved å være mest mulig i normal aktivitet. Dagligdags aktivitet og jobb bør gjenopptas så fort som mulig — og observasjonen bak rådet er enkel: de som klarer å være i vanlig aktivitet, inkludert jobb, blir fortere bra.

To formuleringer er verdt å lese ordrett i innhold:

• Det er ikke skadelig eller farlig om det gjør noe vondt når du er i aktivitet. Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen
• Du bør ligge minst mulig. Sengeleie er i seg selv ikke behandling, og ryggen helbredes ikke av å ligge

Iblant kan smertene være så sterke at det er nødvendig å ligge — særlig ved nerverotsmerter — men da må man passe på at sengeleiet ikke blir langvarig.

Om formen på aktiviteten: det oppfordres til variert aktivitet, og statisk belastning som langvarig stillesitting kan forverre smertene. Gradvis opptrapping anbefales.

Tidslinjen

Et realistisk forbehold fra sykmelderveilederen: full smertelindring er ofte ikke å forvente — men allsidig aktivitet og belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.

Jobb og sykmelding

Utgangspunktet er strammere enn mange tror: sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, eller kan være kortvarig, dersom tilstanden er forenlig med arbeidskravene.

Legen vurderer om du klarer å være på jobben, eller om den kan tilrettelegges i samarbeid med arbeidsgiver — og delvis eller aktiv sykmelding kan være en løsning.

Se støy og hørsel for et annet arbeidsrelatert tema, og anbefalingene for fysisk aktivitet.

Røde og gule flagg

Røde flagg er tegn som gir økt mistanke om underliggende sykdom. De er sjeldne — mulig alvorlig underliggende sykdom eller nevrologisk akuttilfelle utgjør omkring 1 til 5 prosent av tilfellene — men de er grunnen til at legen spør som hun gjør.

Typiske eksempler på symptomer som skal tas opp med lege:

• Problemer med vannlating eller avføring, eller nummenhet i skrittet
• Kraftsvikt i beina
• Feber eller uforklarlig vekttap
• Smerter som startet etter fall eller slag

Gule flagg handler om noe annet — psykososiale forhold som påvirker forløpet. Retningslinjene nevner blant annet uttalt engstelse for visse bevegelser og for å være i arbeid, og liten forhåpning om å bli bra.

Derfor står optimismen faktisk i rådene: prøv å ha en optimistisk holdning til at dette går bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv.

Hva legen gjør

• Spør om varighet, smertens karakter og intensitet, tidligere ryggepisoder, mestring og funksjon — og om røde og gule flagg
• Undersøker ryggsøylens bevegelighet, og ved utstrålende smerte gjøres nervestrekktester
• Ved mistanke om nerverotaffeksjon: nevrologisk undersøkelse i beina — blant annet å gå på tå og hæl
• Ved mistanke om underliggende sykdom: blodprøver og urinprøve
• Forklarer hva slags tilstand du har og gir råd om hva du kan gjøre selv

Tar du smertestillende, bør de tas regelmessig framfor bare ved behov, slik at aktiviteten lar seg gjennomføre.

Omfanget

• Opptil 80 prosent av befolkningen får ryggplager én eller flere ganger i løpet av livet
• Rundt 50 prosent har hatt slike plager i løpet av de siste tolv månedene
• Dagsprevalensen er 15 prosent, og tilbakefallshyppigheten er høy
• Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter

Fordi risikoen for tilbakefall generelt er stor, bør sekundærforebyggende trening tilrettelegges — det er ikke nok å bli kvitt denne episoden.

Et forbehold om kildegrunnlaget: de nasjonale kliniske retningslinjene for korsryggsmerter er fra 2007, og det foreligger ikke en oppdatert versjon. Rådene om aktivitet og tilbakeholdenhet med bildediagnostikk står seg internasjonalt, men alderen er verdt å vite om.

Ofte stilte spørsmål