Egen vannforsyning

Skillet som avgjør alt

Eksempler som utgjør et vannforsyningssystem, og som mange ikke er klar over:

• To hytter som deler vannforsyning
• Noen få boliger med felles brønn
• En enebolig med permanent utleieenhet og egen vannforsyning — det er to boliger som forsynes av samme drikkevann

Merk at grensen ikke handler om mengde. Også systemer som produserer mindre enn 10 kubikkmeter per døgn skal registreres — for eksempel en brønn som forsyner to hus.

Registreringsplikten

Kravet står i drikkevannsforskriften § 17, og kom med den nye forskriften i januar 2017, som satte tydeligere krav til trygt drikkevann også fra små vannforsyningssystem.

• Registrering kreves hvis systemet leverer til minst to abonnenter — eller til én abonnent som ikke er en bolig eller fritidsbolig, for eksempel en virksomhet
• Nye vannforsyningssystem skal registreres før byggestart
• Det sendes bare ett skjema per system — dere som deler må bli enige om hvem som står som vannverkseier, altså kontaktperson mot Mattilsynet
• Registreringen skal oppdateres ved vesentlige endringer — endret kontaktinformasjon, endret vannmengde systemet er dimensjonert for, eller endret antall abonnenter

Et poeng verdt å ha med i nabolagsdiskusjonen: registreringen utløser ingen særskilte rettigheter til vannforsyningen for den som står oppført som vannverkseier, og gir ingen utvidede fullmakter over de andre abonnentene utover det partene selv har avtalt. Det er en rolle overfor Mattilsynet, ikke et eierskap.

Forsyner systemet sårbare abonnenter — barnehager, helseinstitusjoner og andre der svikt gir stor risiko for alvorlig sykdom — gjelder en annen registreringsvei. Det samme kan gjelde ved endringer som utløser krav om plangodkjenning.

Ansvaret ditt

Har du en enkeltvannforsyning, har du selv ansvaret for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart, og uten fremtredende lukt, smak og farge. Ingen fører tilsyn med det for deg.

De kravene i drikkevannsforskriften som gjelder for vannverkseiere, gjelder i utgangspunktet ikke for deg — men de er nyttige å følge likevel. Det gjelder særlig ett av dem: å lage en prøvetakingsplan og ta prøver som sendes til analyse, slik at forurensninger blir oppdaget.

For et registrert system er kravet mer eksplisitt: selv et lite system skal alltid levere nok trygt drikkevann, og forskriften krever at dere tenker gjennom hvilke farer som kan true det, og gjør det dere kan for å hindre dem.

Kilden avgjør hvilke farer som er aktuelle. En overflatekilde som et tjern eller en bekk er mer utsatt for tilsig etter regn og snøsmelting enn en dyp borebrønn — men ingen av dem er immune.

Forurensningsforbudet

Dette er den delen folk sjelden kjenner. Etter drikkevannsforskriften § 4 er det forbudt å forurense alt drikkevann — også det som kommer fra en enkeltvannforsyning.

Og forbudet er bredere enn det høres ut:

• Det gjelder ikke bare direkte forurensning
• Det er også forbudt å gjøre noe som øker sjansen for forurensning i det ferdige drikkevannet
• Det omfatter akkumulert forurensning — mindre forurensning fra flere kilder som samlet sett kan forurense drikkevannet

Forbudet gjelder alle, ikke bare den som eier brønnen. Mattilsynets eget eksempel: har du en brønn på din eiendom og en nabo som lagrer avfall på sin, er det brønneier og nabo som sammen må finne en løsning.

Praktisk

• Avklar hvilken kategori du er i — antall boliger avgjør, ikke brønnens størrelse
• Er det et system: bli enige om vannverkseier og send ett skjema
• Lag en prøvetakingsplan framfor å ta en tilfeldig prøve nå og da. Et enkelt fast intervall er mer verdt enn en engangsprøve
• Prøver må fram til laboratoriet raskt og tas i egnede beholdere — sjekk med laboratoriet før du tar prøven
• Oppdater registreringen hvis kontaktperson, antall abonnenter eller kapasitet endrer seg

Se trygg mat hjemme og væskebehov.

Ofte stilte spørsmål