Søtstoff

Godkjenning og ADI

Mattilsynet godkjenner bruk av søtstoffer i Norge. Alle godkjente tilsetningsstoffer — også søtstoffene — står på EUs positivliste og har derfor et E-nummer. Før godkjenning testes de i eksperimentelle studier, og både den norske Vitenskapskomiteen for mat og miljø og det europeiske mattilsynet gjennomfører jevnlige risikovurderinger.

Grensen som brukes er ADI — akseptabelt daglig inntak: den mengden av et stoff man kan innta hver dag hele livet, uten spesiell helserisiko.

Beregningene for norske forhold viser det samme flere ganger:

• Ingen i Norge får i seg mengder som overskrider ADI for aspartam, acesulfam K og sukralose gjennom drikkevarer
• For cyklamat, sakkarin, steviolglykosid, neohesperidin DC og neotam ligger inntaket under ADI — også for dem som drikker mye

Forbeholdet som følger med: godkjente søtstoffer regnes som trygge så lenge de brukes i godkjente mengder, og man ikke spiser eller drikker så mye av ett enkeltprodukt at man kommer over ADI. Løsningen på det er den samme som ellers — å spise og drikke variert.

Hvorfor Norge regner selv

At EU har vurdert et stoff er ikke nok til å vite hva nordmenn får i seg, og begrunnelsen er konkret:

I Norge drikker vi mye brus og saft sammenlignet med andre europeiske land — og mye av det som drikkes er lettvarianter. Derfor trengs egne norske helsevurderinger for å beregne inntaket og sikre at befolkningen ikke får i seg for mye.

Det er også bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet i sin tid ba Mattilsynet vurdere om et økt forbruk av drikke med søtstoff — for eksempel som følge av høyere avgift på sukkerholdig drikke — kunne gi helserisiko. Svaret var at inntaket lå under ADI.

Hva kostrådene sier

Her ligger poenget som forvirrer mange. At noe er trygt i toksikologisk forstand betyr ikke at det anbefales fritt:

Drikke med søtstoff kan være et alternativ til drikke med sukker, men bør også begrenses.

Og grunnen er ikke søtstoffet i seg selv: drikke med søtstoff er som regel sure, og kan derfor gi skade på tannemaljen. Det er samme mekanisme som gir syreskader av sukkerholdig brus — bare uten sukkeret.

• Vann er den beste drikken for å slukke tørsten, og dekker væskebehovet uten å bidra med energi
• Hyppig inntak av drikke med sukker eller søtstoff mellom måltidene bør unngås
• Drikke med sukker — brus, energidrikk, saft og iste — bør begrenses

Mønsteret betyr altså mer enn mengden: en halv liter til maten er noe annet enn den samme halvliteren fordelt utover hele dagen. Se tannbehandling og tannhelse hos barn.

Barn

For de minste er rådet absolutt: barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff.

Begrunnelsen er ren regnestykke-logikk: små barn har lav kroppsvekt og får derfor lett et høyt inntak av søtstoffer per kilo kroppsvekt. ADI regnes nettopp per kilo — så det som er en liten mengde for en voksen kan være en stor andel av grensen for et lite barn.

Derfor gjelder også et regelverkspunkt mange ikke kjenner: ut fra et føre-var-prinsipp tillater ikke regelverket at søtstoffer tilsettes mat som markedsføres som barnemat.

For ungdom finnes en egen anbefaling: videregående skoler bør ikke tilby drikke som bidrar til ungdommers inntak av tilsatt sukker — og heller ikke drikke tilsatt søtstoffer.

De to typene

Sukkeralkoholene har en velkjent bivirkning: et høyt inntak kan virke avførende. Derfor skal matvarer som inneholder mer enn 10 prosent av disse stoffene merkes med «Kan virke avførende ved store inntak».

Det er også grunnen til en regel folk sjelden legger merke til: sorbitol (E420), mannitol (E421) og xylitol (E967) er ikke tillatt å bruke i drikkevarer. Erytritol (E968) har høyere søtningsgrad og virker noe mindre avførende, og er derfor tillatt i lettbrus og drikke uten sukker i opptil 1,6 gram per liter.

Det søtstoffet erstatter

Sammenligningsgrunnlaget er verdt å ha med. Bruk av sukkerholdig drikke er assosiert med utvikling av fedme, hull i tennene og syreskader på tennene — spesielt hos barn — og med økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom.

Om juice: inntil 1 desiliter kan inngå som én porsjon av den daglige anbefalingen om frukt og grønt, dersom den er laget av 100 prosent frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker, søtstoff eller smaks- og fargetilsetninger. Juice bør helst ikke drikkes utenom måltidene, og inntaket hos barn bør begrenses.

Se kostrådene og væskebehov.

Om studiene

En rapport fra Verdens helseorganisasjon i 2023 gikk gjennom 29 kliniske studier og fant at inntak av søtstoff ga en svak effekt sammenlignet med sukker — men med et forbehold som er verdt å lese: det dreier seg i hovedsak om studier av kort varighet.

Det er en nyttig ramme for hele temaet. Kortidsstudier sier lite om hva som skjer over år, og det er nettopp derfor både godkjenningsordningen og kostrådene opererer med to spor samtidig: en toksikologisk grense som ikke overskrides, og et generelt råd om å begrense.

Ofte stilte spørsmål