Fisk og kostholdsråd
Hovedrådet er enkelt: fisk til middag to til tre ganger i uken, og som pålegg flere ganger. Advarslene som finnes ved siden av, treffer et bestemt sted — den fisken du tar opp selv. Fisk over grenseverdien får nemlig ikke selges, så butikkfisken er allerede silt.
Fisken din
Siden lister ingen steder — lokale kostholdsråd for enkelte havner og fjorder endres, og de finnes hos Mattilsynet.
Hold Ctrl for å velge flere
Vurdering
| Punkt | Hva som gjelder |
|---|
Hovedrådet
Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og fisk som pålegg flere ganger i uken. Varier mellom mager og fet fisk, og mellom ulike arter. Anbefalingen tilsvarer omkring 450 gram fisk i uken.
Rådene som følger er ikke en innvending mot dette. De gjelder bestemte arter, bestemte størrelser og bestemte deler av fisken — ikke fisk som sådan.
Den landsdekkende advarselen
På grunn av kvikksølv gjelder en advarsel i hele landet. Ikke spis:
- Stor gjedde
- Abbor over omkring 25 cm
- Ørret over én kilo
- Røye over én kilo
Og en strengere regel for de mest sårbare: gravide, ammende og små barn under fem år advares mot å spise selvfanget ferskvannsfisk i det hele tatt.
Størrelsesgrensene er ikke tilfeldige. De markerer omtrent der fisken har blitt en rovfisk.
Hvorfor størrelsen avgjør
Metylkvikksølv hoper seg opp oppover i næringskjeden. Da blir det avgjørende hva fisken spiser:
| Art | Når den blir fiskeetende |
|---|---|
| Gjedde | Hele livet |
| Abbor | Fra omkring 20 cm |
| Aure | I noen innsjøer — og da vokser den seg langt større enn aure som spiser småkryp |
Stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan derfor overstige den øvre grenseverdien for kvikksølv i fisk, som er 0,5 mg/kg.
Og der kvikksølvet kommer fra er verdt å vite: i de fleste norske innsjøer kommer det meste fra lufta — og av lufttilførselen kommer omtrent 80 prosent fra andre land. Det er ikke først og fremst lokal forurensning.
Derfor treffer rådene selvfangst hardest
Dette er sidens viktigste poeng, og det er lett å overse. Fisk som overstiger grenseverdien er det ikke tillatt å omsette. Forbrukere skal ikke finne slik fisk i butikk eller restaurant — hele kjeden fra fisker til utsalg har ansvar for at regelverket overholdes.
Men den som fisker til eget bruk, må selv ta ansvaret for at fisken ikke medfører helsefare. Det er ingen kontroll mellom vannet og middagsbordet.
Praktisk konsekvens: rådene om størrelse er ikke noe du trenger å tenke på i fiskedisken. De er noe du trenger å tenke på med stanga i hånda.
Egne råd til gravide og ammende
Gravide kan spise alle typer fisk og skalldyr, med noen unntak:
- De store ferskvannsfiskene nevnt over, og all selvfanget ferskvannsfisk
- Blåkveite over tre kilo
- Fiskelever og produkter med fiskelever — blant annet Svolværpostei og Lofotpostei, som inneholder 25 prosent fiskelever. Grunnen er dioksiner og PCB
- Brunmat i krabbe. Det hvite krabbekjøttet i klør og skallhus kan trygt spises
- Fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell
- Eksotisk fisk: hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk
Hermetisk tunfisk er derimot helt trygt. Det er en av de vanligste forvekslingene.
Barn og kvinner i fruktbar alder bør heller ikke spise brun krabbemat, på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.
Se legemidler i svangerskapet og jod — hvit saltvannsfisk er en av hovedkildene til jod.
Lever, havner og fjorder
Fiskelever fra selvfangst i skjærgården bør ikke spises — den inneholder høye nivåer av dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensning. Unntaket er torsk fra åpent hav.
En del havner og fjorder langs norskekysten er dessuten spesielt forurenset. Der gir Mattilsynet egne lokale kostholdsråd, og legger ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr fra området.
Slike lokale råd endres over tid og gjelder bestemte områder. Skal du spise fisk du har tatt opp selv i en havn eller fjord, er det verdt å sjekke om det finnes et råd for akkurat det stedet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye fisk bør man spise?
Fisk til middag to til tre ganger i uken, og fisk som pålegg flere ganger i uken — omkring 450 gram fisk totalt. Varier mellom mager og fet fisk, og mellom ulike arter. Advarslene som finnes ved siden av gjelder bestemte arter, størrelser og deler av fisken, ikke fisk som sådan.
Hvilken ferskvannsfisk bør unngås?
Stor gjedde, abbor over omkring 25 cm, ørret over én kilo og røye over én kilo — på grunn av kvikksølv. Gravide, ammende og små barn under fem år advares dessuten mot å spise selvfanget ferskvannsfisk i det hele tatt.
Hvorfor akkurat de størrelsene?
Fordi de markerer omtrent der fisken har blitt en rovfisk, og metylkvikksølv hoper seg opp oppover i næringskjeden. Gjedde spiser fisk hele livet, abbor blir fiskeetende fra rundt 20 cm, og aure blir det i noen innsjøer — og vokser da langt større enn aure som spiser småkryp. Stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan overstige grenseverdien på 0,5 mg/kg.
Gjelder rådene også fisk fra butikken?
I praksis lite. Fisk som overstiger grenseverdien er det ikke tillatt å omsette, så slik fisk skal ikke finnes i butikk eller restaurant — hele kjeden fra fisker til utsalg har ansvar for det. Den som fisker til eget bruk må derimot selv ta ansvaret for at fisken ikke medfører helsefare.
Kan gravide spise tunfisk?
Hermetisk tunfisk er helt trygt. Fersk tunfisk står derimot på listen gravide bør unngå, sammen med hai, sverdfisk og skater. Dette er en av de vanligste forvekslingene.
Hvorfor frarådes fiskelever?
Fordi fiskelever inneholder høye nivåer av dioksiner og PCB. Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever eller produkter laget med fiskelever — blant annet Svolværpostei og Lofotpostei, som inneholder 25 prosent fiskelever. Lever fra selvfanget fisk i skjærgården frarådes generelt, med unntak av torsk fra åpent hav.
Om denne kalkulatoren
- Kilder
- Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Norsk Helseinformatikk
- Hovedrådet
- Fisk til middag 2–3 ganger i uken, og som pålegg flere ganger
- Advarselen
- Stor gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret og røye over én kilo — og all selvfanget ferskvannsfisk for gravide, ammende og barn under fem år
- Dataene dine
- Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
- Publisert
- 3. september 2026
- Neste gjennomgang
- mars 2027