PSA-testen

Screening og tilbud er ikke det samme

Screening betyr at myndighetene systematisk kaller inn en hel aldersgruppe. Det er ikke innført for prostatakreft i Norge, og heller ikke i de fleste andre land.

Tilbud betyr noe annet: at du kan be om undersøkelsen. Det nasjonale handlingsprogrammet sier at menn uten symptomer som ønsker undersøkelse for prostatakreft bør tilbys PSA-test og digital rektal eksplorasjon, som ledd i en individuell, risikotilpasset strategi — og at beslutningen bør tas i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om fordeler og ulemper.

Denne forskjellen har hatt praktiske følger. I en periode ble symptomfrie menn avvist når de ba om test, ofte med henvisning til kampanjen «Gjør kloke valg». Pasientforeninger melder at det fortsatt skjer. Retningslinjen sier altså ikke nei til testen — den sier nei til å teste alle uten samtale.

Hvorfor det ikke bare er å teste

Grunnen til at retningslinjen krever en samtale først, ligger i testens egenskaper.

• To av tre med forhøyet PSA har ikke prostatakreft. Testen gir altså ofte falsk alarm — og en falsk alarm fører gjerne videre til biopsi, som har egne komplikasjoner
• Overdiagnostikk: man finner kreft som aldri ville blitt klinisk relevant i mannens levetid
• Overbehandling er den naturlige følgen av overdiagnostikk — behandling som ikke gir helsegevinst, men som kan gi bivirkninger og komplikasjoner

Samtidig er prostatakreft den vanligste kreftformen hos menn, og står for omkring 16 prosent av kreftrelaterte dødsfall blant menn i Norge. Det er den avveiningen samtalen handler om.

Hvem testen som hovedregel ikke er for

Retningslinjen sier det også om avslutning: PSA-testing bør avsluttes når det ikke lenger synes hensiktsmessig. Det er en beslutning som skal tas aktivt, ikke noe som bare fortsetter av gammel vane.

Når PSA alltid tas

Diskusjonen over gjelder testing av friske menn. Noen situasjoner er ikke valgfrie:

• PSA skal alltid tas hvis rektal undersøkelse gir mistanke om prostatakreft
• Alle med malignitetssuspekte palpasjonsfunn skal henvises til urolog — uavhengig av PSA-nivået. En normal PSA opphever altså ikke et funn legen har kjent
• PSA tas ved utredning av spredning fra ukjent utgangspunkt, særlig ved visse skjelettfunn

Vannlatingsplager er ikke det samme som kreftmistanke

Mange tar PSA fordi det har blitt tyngre å late vannet. Men i fravær av andre kreftsymptomer eller funn er det ingen sikker sammenheng mellom obstruktive vannlatingssymptomer og behandlingstrengende prostatakreft.

Derfor gjelder samme framgangsmåte som for symptomfrie menn: beslutningen om PSA tas etter informasjon om fordeler og ulemper.

Og motsatt vei, som er verdt å ha med: prostatakreft mangler som regel symptomer i tidlig fase. «Vent til noe kjennes» er derfor heller ikke en strategi for tidlig oppdagelse.

Hva samtalen bør inneholde

Helsedirektoratet har laget informasjonsmateriell om fordeler og ulemper. Kort oppsummert:

• Fordeler: du kan føle deg beroliget hvis testen er normal, og blir det påvist kreft, kan du være en av dem som lever lenger på grunn av behandlingen
• Ulemper: testen kan gi falsk alarm — husk at to av tre med forhøyet verdi ikke har kreft — og du kan bli behandlet uten at det er sikkert at du lever lenger av det, med bivirkninger på kjøpet

Det er også verdt å vite at folk flest overvurderer sin egen kreftrisiko. Er du bekymret, er det i seg selv en god grunn til å ta samtalen — men bekymringen er ikke det samme som risikoen.

Se kreftscreening for de tre programmene Norge faktisk har, og pakkeforløp for hva som skjer ved begrunnet mistanke.

Ofte stilte spørsmål