Gulsott hos nyfødte

Hva tidspunktet betyr

Det vanlige forløpet er forutsigbart: gulsott opptrer vanligvis to til fire dager etter fødselen, og forsvinner i løpet av de neste én til to ukene. Toppen nås gjerne rundt fjerde til femte levedøgn.

Derfor er avviket fra dette mønsteret informasjon i seg selv. Nyfødte som utvikler gulsott allerede i de første levedøgnene står øverst på listen over hvem som skal undersøkes nærmere.

Andre forhold som utløser nærmere vurdering:

• Kjent eller mulig blodgruppeuforlikelighet — for eksempel at mor er rhesus negativ eller blodtype 0
• Født før uke 37–38
• Blødninger under huden, som kul i hodebunnen eller blåmerker etter fødselen
• Familiehistorie med gulsott eller hemolytisk anemi — særlig hvis et søsken trengte behandling

Se RhD-negativ i svangerskapet, som handler om den vanligste formen for blodgruppeuforlikelighet.

Hvorfor det skjer

Et nyfødt barn har mange røde blodceller. Når disse brytes ned, dannes avfallsstoffet bilirubin — og den umodne leveren klarer ikke å skille ut alt. Da hoper bilirubin seg opp i blodet, og huden, det hvite i øynene og innsiden av munnen ser gule ut.

Hos de fleste er dette fysiologisk, altså et normalfenomen uten underliggende sykdom — et overgangsfenomen mens barnets lever overtar oppgaver mors lever gjorde i fosterlivet.

Hvordan grensene settes

Det finnes ikke ett tall som skiller normalt fra behandlingstrengende. I Norge følges skjema med grenseverdier fra «Norsk veileder for behandling av gulsott hos nyfødte», brukt fra 24 timers alder til barnet er ti dager gammelt — og verdien plottes mot barnets alder i timer.

Målingen gjøres på to måter:

• Bilirubinometer — måler gjennom huden, uten stikk
• Blodprøve — brukes særlig når hudmålingen er høy, og for å kontrollere at nivået faller

Hvorfor måle når man kan se det? Fordi øyet er en upålitelig målestokk — gulfargen er vanskelig å bedømme, og særlig vanskelig å se på barn med mørk hud. Derfor anbefaler den norske veilederen at disse barna måles ved ett døgns alder og ved utskrivning, framfor å vurderes med blikket.

Lysbehandlingen

Lysbehandling er en enkel og meget effektiv behandling som gir rask beskyttelse mot bilirubins skadelige effekt på hjernen. Barnet ligger i en seng under synlig, blått eller blågrønt lys, som hjelper kroppen å bryte ned bilirubin. Øynene dekkes med en maske.

• De fleste trenger én eller to dager — det er vanlig med alt fra 6 til 48 timer
• Bivirkninger er få: barnet kan bli for varmt, dehydrert, få utslett eller bli «solbrun»
• Fiberoptisk lysbehandling finnes også, der barnet pakkes inn i et teppe med optiske fibre

Det viktigste å vite om grensene: de er satt i trygg avstand fra de verdiene som kan gi hjerneskade. At barnet får lysbehandling betyr altså ikke at det har vært nær en skade — det betyr at man handler i god tid.

Det som sjelden trengs

Dersom lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, eller bilirubin stiger svært raskt, kan utskiftningstransfusjon være nødvendig — at barnets blod skiftes ut. Behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger, men er sjelden hos ellers friske barn.

Utviklingen er verdt å merke seg: en generasjon tilbake var dette en svært vanlig behandling, mens det nå sjelden er nødvendig. Ved blodgruppeimmunisering brukes i tillegg intravenøst immunglobulin i de første levedøgnene, kombinert med intensiv lysbehandling, nettopp for å unngå utskiftning.

Om risikoen ubehandlet: blir bilirubinnivået for høyt, kan det gi hjerneskade med hørselstap, lærevansker og forsinket utvikling — men dette er svært sjelden i dag. Prognosen er god med de detaljerte retningslinjene som nå brukes ved alle fødeavdelinger.

Når dere tar kontakt

Se barselomsorg — hjemmebesøket av helsesykepleier i 7.–10. levedøgn er ofte der en langvarig gulsott fanges opp.

Om amming: den formen for gulsott som henger sammen med amming kan hos noen få barn vare opptil rundt tolv uker uten å gi komplikasjoner hos et ellers friskt, ammet barn. Men langvarig gulsott skal likevel vurderes, ikke antas å være ufarlig. Se amming.

Ofte stilte spørsmål