Hepatitt C-testing

Hvorfor testing er nøkkelen

Tre opplysninger hører sammen, og til sammen forklarer de hvorfor testing er hele saken:

• De fleste som har kronisk hepatitt C har ingen eller få symptomer. Noen lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer
• Behandlingen er effektiv, kortvarig og trygg
• Alle med kronisk hepatitt C skal tilbys behandling — og det gjelder uavhengig av sykdomsutvikling

Med andre ord: den som er smittet merker det sjelden selv, mens den som blir oppdaget kan bli kvitt viruset. Det gjør hvem som blir testet til den avgjørende variabelen.

Og én ting til gjør forebyggingen annerledes enn for hepatitt B: det finnes ikke vaksine mot hepatitt C. Hepatitt B-vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet med høy dekning — 96 til 97 prosent i årene 2019 til 2021.

Hvem som bør tilbys test

Forekomsten av kronisk hepatitt C regnes som lav i den generelle befolkningen i Norge. Testingen er derfor rettet mot definerte grupper:

• Personer som har injisert rusmidler — den viktigste risikogruppen
• Innvandrere fra land med høy forekomst. Anbefalingen er test for hiv, hepatitt B og hepatitt C til alle innvandrere fra områder utenfor Norden og Vest-Europa
• Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente fra land med høy forekomst — ved helseundersøkelsen tre måneder etter ankomst
• Personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller annet medisinsk utstyr — inkludert tann- og kosmetiske behandlinger
• Mottakere av blodprodukter før 1992 i Vest-Europa
• Pasienter med vedvarende biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom
• Alle donorer av celler og vev

Og en formulering det er verdt å ta bokstavelig: er man i tvil, bør det tilbys test. Testing skjer også ved mange lavterskeltilbud. Ønsker du en test uten at legen foreslår det, bør du forklare hvorfor — begrunnelsen er det som styrer hvilke prøver som tas.

Se tatovering — punktet om kosmetiske behandlinger er ikke en formalitet.

Prøvene og vindusperioden

Undersøkelsen skjer i to trinn: først anti-HCV-antistoffer i en blodprøve, deretter HCV-RNA med PCR for å avklare om infeksjonen er kronisk.

Blodprøven viser altså to ting: om du en gang har blitt smittet, og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon.

Tidspunktet er avgjørende, og de to prøvene har ulik vindusperiode: anti-HCV kan vanligvis påvises 4 til 12 uker etter smitte, mens HCV-RNA kan påvises allerede etter 1 til 2 uker.

Derfor gjelder: tester du negativt og nylig kan ha vært utsatt for smitte, må du kanskje teste deg på nytt etter noen måneder — ved nylig eksponeringsrisiko anbefales ny prøve etter tre til seks måneder.

Hva som skjer etter smitte

• Mellom 20 og 40 prosent blir spontant virusfrie etter smitteeksponering
• Mellom 55 og 85 prosent av dem som blir smittet utvikler kronisk hepatitt C
• Omkring 40 prosent av dem som injiserer rusmidler har kronisk hepatitt C
• Det anslås at i overkant av 7000 personer lever med kronisk hepatitt C i Norge

Smitten skjer ved perkutan eksponering for infisert blod. Uavhengig av hepatitt C-status bør man bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere.

I svangerskapet

Risikoen for smitte fra en anti-HCV-positiv mor til barnet gjennom svangerskapet er 4 til 10 prosent. Gravide som kan ha en hepatitt C-infeksjon bør tilbys testing for antistoff, fortrinnsvis ved første svangerskapskontroll, med HCV-RNA hvis antistoffprøven er positiv.

Et forbehold hører med, og det er ærlig: det er ikke dokumentert at behandling eller spesielle forholdsregler under graviditet eller forløsning kan redusere smitterisikoen til barnet.

Gravide med akutt eller kronisk hepatitt C bør henvises til spesialist for videre oppfølging.

Se svangerskapskontrollene.

Norge mot 2030

I tråd med FNs bærekraftsmål og Verdens helseorganisasjons globale helsestrategi har Norge som mål å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem innen 2030.

Statusen fra Folkehelseinstituttet er tosidig:

• Norge er godt på vei til å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem
• For hepatitt B er datagrunnlaget mangelfullt, men tyder på at for få følges opp av spesialist, og for få mottar behandling

Den viktigste risikogruppen for kronisk hepatitt B i Norge er innvandrere fra land med høy prevalens — og det forventes at dette på sikt også blir den viktigste gruppen for hepatitt C, dersom forekomsten fortsetter å falle blant dem som injiserer rusmidler.

Eliminasjon betyr her to ting samtidig: forebygge ny smitte — blant annet gjennom lavterskel gratis brukerutstyr — og behandle dem som allerede har kronisk infeksjon. Det siste er også smittevern: jo flere som behandles, jo færre kan smitte videre.

Ofte stilte spørsmål